hits

Sunniva Emilie Pedersen

Englemamma og gravid igjen

Dpsplanlegging 15.07.2018

 

Hei igjen flotte, tlmodige lesere ♥ I dag tenkte jeg snakke litt om dpsplanlegging! For vre helt rlig har jeg hatt hele dpstyret langt oppi halsen av flere rsaker, det har vrt og er noe jeg gruer meg til. Det er frst og fremst vanskelig planlegge en dp, sist gang vi gjorde det endte vi med en begravelse. Vi ble sltt helt ned i stvlene, s selvflgelig er dette vanskelig for oss! Men det er bare en del av alt som er vanskelig. Vi har gtt mange runder med oss selv ang. om vi skulle utsette dagen eller dpe han den 2 september som hittil har vrt planen (som faktisk er vr 1 rs bryllupsdag). Det blir ganske hektisk for mannen bde fr og etter 2 september, s er vanskelig finne en ny dato som passer bedre (om vi ikke venter til vren nr han er nrmere ett r).. Enn s lenge gr vi for 2 september, i det invitasjonene er sendt ut er det ingen vei tilbake. N venter jeg bare p at de skal komme. Jeg har ogs hatt lyst til bare droppe kirka og g for navnefest, ikke pga religise grunner, men for slippe unna ekstra undvendig styr. 

 

 

En av grunnene for at vi har hatt lyst til utsette hele greia er at han har kolikk, som dere allerede vet. "Herregud, alle tler jo at en baby skriker, alle babyer skriker jo" har vi blitt fortalt. Men en kolikkbaby skriker mye, intenst og ofte i lpet av en dag. Kanskje skriker han konstant i kirka og i selskapet? Det kan godt skje! For all del, det hadde lst seg og vi hadde hatt nok av folk til bytte p g rundt i lokalet med han og holde han i kolikkstilling, men det hadde ikke blitt en fin og minnerik dag for hverken gjester eller oss foreldre (spesielt oss!). For de dagene han skriker mye, herregud de er s slitsomme! Og de kan komme ganske s ofte, det er heller overraskende om han har en dag som en "vanlig baby" med "lite" (normal mengde) grt. Ikke alle babyer blir kvitt kolikken nr de er fyllt 3 mneder. Noen har det lengre. Den 2 september er han ca 15 uker, om jeg ikke husker feil. S jeg er redd kolikken ikke er forsvunnet til da. Han blir ogs ganske sutrete nr han er trtt (veldig forstelig) og det er heller ikke bare bare f han til sove hvor som helst, da blir han ofte ekstremt overtrtt og enda mer umulig f til sovne = krakilsk grting. Dette kan jo endre p seg men vi ser egentlig bare at legginga blir mer og mer vrien f til. Men, kanskje gr den vrste uroen over nr kolikken gir seg? Hvem vet? Vi har litt mistanker om stille refluks som ogs kan vre rsak til mye av grtingen (selv om han ogs er veldig plaget med magen), men dette skal vi konferere med legen om. 

 

 

Mange spr oss "hvem skal vre fadderen denne gang da?" og vi sier "du det har vi ikke snakket om engang". Vi har ingen aning, trodde vi hadde en plan men den er for vanskelig gjennomfre og vil bare minne meg om Saga og det tragiske som skjedde sist, nr fokuset skal vre p Johan. Den gang hadde vi 5-6 stykker vi hadde bestemt oss for. Alle hadde sagt ja og det skulle bli s koselig! Trodde vi.. Vi m bare ha fokus p Johan n. Det er hans dag. Det kniper i magen bare jeg tenker p dette og planleggingen. Med en gang det minner meg om sist gang, blokkerer det seg bare i hodet mitt. Man m nok ha sttt i det selv for skjnne hvor vanskelig det faktisk er. Vi blir gjre ting annerledes i forhold til forrige gang, eller.. Hva vi tenkte gjre forrige gang. I graviditeten trodde jeg ikke det skulle bli s tft med tanke p dp, men etter han kom til verden.. Ja. Det er en grunn for at invitasjonene vil bli sendt ut kort tid fr dpen og for at jeg bare vil avblse hele greia (noe vi selvflgelig ikke kan gjre).. For jeg har prvd skyve det foran meg og unng kjenne p alt som flger med (n har jeg samtidig hatt umenneskelig mye bre p og en kolikkbaby, denne srginga er s himla tung..). S n sitter vi spekulerer p hvem som skal vre fadder og jeg tror vi ender opp p fire stykker. S gjenstr det bare sprre dem. En av dem som skal vre fadder (som allerede har sagt ja) har vrt utrolig viktig for oss de siste mnedene. Jeg vet faktisk ikke hvordan vi skulle greid hverdagen uten denne personen. S utrolig viktig i bde vrt og mini sitt liv ♥ 

 

 

S til litt dpsdetaljer. Det lille jeg har kommet p! 

 

Vi blir kjre litt forskjellig nr det kommer til mat. Svigerfar har snakket om lage en elggryte, vi har enda mye elgkjtt igjen etter forrige hst. Vi tenker ogs ha litt annet forskjellig ellers, ala koldtbord. Vi skal f tak i diverse spekemat, laks fra Salten Laks (folk er helt gale etter den laksen!), kanskje rkt blkveite og hvalkjtt fra Vesterlen om det lar seg gjre. Selv om jeg ikke er helt for hval da pga det etiske (spiser det ikke selv).. Men folk elsket det nemlig i bryllupet! Vi blir kanskje ogs endel sushispisere, jeg vurderer faktisk ogs ha litt sushi! Haha, skikkelig blanda drops p et koldtbord og kanskje litt annerledes enn folk vanligvis ville gjort. Men slik er n vi ;-) Jeg elsker sushi (!!!!) og kunne levd p bare det. Men sushi er "sr" mat, mange tr ikke prve det (dere gr glipp av mye!), vi blir selvflgelig ha mye annet tilby ogs. Om vi kjrer sushi da, vi fr se. Det blir i s fall bare en liten del av alt. S blir det noen kaker og snt, s blir det bra! Tror 4 kaker er mer enn nok? 

 

 

S m vi tenke p blomster? Hvor skal vi kjpe blomster, hvordan skal de se ut? Hvor mange trenger vi? Kaker, pynt, hvem skal hjelpe til? 

 

 

En ting er sikkert. Jeg skal ikke overkill it som i bryllupet. S himla mye planlegging og innkjp, ogs la man ikke merke til halvparten av detaljene engang. Skal gjre det relativt enkelt og billig! :-) Bare starte med ebay shoppingen..

 

Ha en fin kveld ♥


Flg gjerne facebooksiden min her

Du ste kolikk 09.07.2018

Jeg planla f en baby som ville sove stt i bedside cribben vi hadde kjpt. Ei seng du kan ha helt inntil din egen seng, trygg samsoving. Der skulle han ligge hele natten. Og i babynestet p dagen, selv om jeg hpte jeg ikke fikk srlig bruk for det (siden LUB ikke anbefaler bruke det). En enkel baby, som elsket ligge p brystet fle p nrhet, men som du ogs kunne legge fra deg litt, om man skulle springe p do. En som ikke flippet ut av den grunn. En som kunne sitte chillern i newborn-setet sitt p tripp trapp stolen, mens vi spiste nydelig middag. Jeg skulle da aldri trenge ei hengevugge, vippestol med elektronikk, en bamse med hjertelyd og jeg skulle da ikke samsove, DET var jeg alt for redd for gjre! Jeg skulle heller ikke mtte svpe babyen, men kjpte n to svpetepper snn just in case. 

 

Eneste gangen han har sittet 5 minutter i newborn setet til tripp trapp stolen.

 

Vel. S fikk vi en baby med kolikk. Og mye uro. Om de henger sammen, vet vi ikke. Han er en tilfreds og glad baby, men s fr han disse "tulltakene" som vi kaller det (jada, han er en nyfdt og jeg skjnner dette er normalt for mange, men kaller det likevel tulltak). Uro, MASSE grt, ingenting hjelper. Noen ganger er det mageknip, andre ganger bare uro. Noen ganger begge deler. Andre ganger vet vi ikke helt. Plutselig bare kom det, nr han var tre uker. Vi har prvd alt. "Du m dra til kiropraktor". Jada, vi har vrt hos bde kiropraktor, osteopat og manuellterapaut. Frstnevnte lettet litt p tingene, men det er langt fra over.. De fant egentlig ingenting, hverken den ene eller den andre. "Du m ikke spise kl, sterk mat", det fles ut som jeg ikke kan spise noe.  Liker ikke noen av delene uansett. Ammehjelpen sier at mat, kullsyre ol. ikke gr over i melka (men de mener visst koffein og melkeprotein gjr det). Noen mener bestemt at alt av mat gr i melka. Jeg har kuttet ut mye, prvd og feilet. Kullsyre. Koffein. Mat. Alt utenom melkeprotein, kunstig stning og soya. Ikke at jeg spiser og drikker mye av disse tingene, men verdt prve. Kjenner meg helt rlig veldig lei. Fler alt er min feil. Jeg analyserer alt. Kiropraktoren sa at jeg skulle slappe litt av, han s ofte mdre som fikk i seg for lite mat for at de rett og slett ikke turte spise noe i frykt for lage trbbel hos mini. Slik kjenner gjerne kolikkmammaer p det.. S, dette er det siste vi blir prve. Det kan jo like godt vre sterk utdrivning og overproduksjon, som jeg har. Finner ikke helt lsningen p det.. Det kan like godt vre at han svelger luft nr utdrivningen blir heftig, selv om det har blitt bedre. Det kan vre at leppebndet er litt stramt og at taket ikke blir 100% alltids, for det kommer ofte klikkelyder. Det kan vre "bare magevondt" pga umodne tarmer som ikke jeg kan gjre noe med. Og det kan bare vre at han er en nyfdt baby. Noen babyer er litt mer urolige enn andre. Johan sliter med finne roen selv, dette vil komme seg etterhvert. Jeg ber og hper p at alt roer seg rundt 3-4 mnds alder. Hvis ikke, fr vi bare st i det og prve finne ut hva som plager han. Men akkurat n, er mamma sliten. Hvis det er slik at jeg ikke kan spise eller drikke noe som helst, fr ammingen heller bare g. S. jvla. slitsomt. er det med kolikkbaby og den jvla skyldflelsen du konstant gr med. "Var det noe jeg spiste eller drakk kanskje", selv om ammehjelpen sier at det umulig skal g over i melken. 

 

Johan er ingen kosebaby. Det er akkurat som at noen tror at alle babyer liker nrhet og varme, typisk borrelsbaby. At hvis du bare gir dem loads med nrhet, lser alt seg. Hvis ikke s "prver du visst ikke hardt nok / gjr ikke nok for at det skal funke". For all del, han fr MASSE kos (vi tvangskoser kanskje litt ogs, han fr mange musser og klemmer, da kan han bli litt irritert men vi greier bare ikke la vre). Vi ligger ofte ammer i sengen, det er noe han virkelig liker (men nr tulltakene kommer, da hjelper ikke det heller). Vi bysser, brer, koser, pjusker han p hodet/i hret (lik sin far). MASSE kos. Han liker ikke ligge hud mot hud p brystet, han vil opp se verden han! Da er han ofte stille, bare han fr utforske. Der andre babyer chillern p mammas bryst, reiser han seg opp p armene (Sterk kar!) og kikker seg rundt. Elsker farger, mnster, veldig oppmerksom p lyder og hvor de kommer fra (noe han har vrt siden frste dag). Han er s oppmerksom p alt, elsker flge med p ting. En liten filosof, noe som ikke er rart, siden bde moren og faren hans er det! Han elsker ligge p armene nr vi gr rundt i huset. Han flger nysgjerrig med p alt vi gr forbi. Han liker ikke bresjal. Alts han hater det. Det gikk ok de to frste gangene, men s ble han gradvis mindre og mindre glad i sjal. Han liker ikke at det strammer rundt seg. Da spenner han seg og blir ILLSINT. Bresele gr greit, men jeg holder meg til den daglige/de daglige turene vi har i sele eller vogn. Jeg har ikke all verdens energi til g bre inne ogs. Noen ganger er jeg s sliten at jeg tror jeg skal svime av. S fort jeg stopper opp, vkner han. Han liker heller ikke bli svpt siden det ogs strammer, men han m ofte bli svpt for finne roen. Som jordmor sa, han trenger hjelp til samle seg. Da gr det noen minutter s sovner han (ofte, men ikke alltid, i s fall tar vi han ut av svpen og ser om det er noe annet han trenger). Nr han uansett ligger grter febrilsk og klorer seg hardt for at han er s sint/plaget, er det bedre at han fr finne roen i svpen med litt grt i starten. Hres kanskje litt brutalt ut, men nr man endelig finner noe som fungerer p ens kolikkbaby i 60-70% av tilfellene, da holder man seg til det. Og takket vre svpingen sover han mer generelt, ogs uten svp. Feks p formiddagdagen og ettermiddagen. Fr sov han s godt som ingenting p dag og ettermiddag. Vi svper kun p kvelden.

 

 

Vi prvde en bamse med hjertelyd, den funket de frste dagene. Noen mener det er teit ha en bamse som liksom skal erstatte morens hjertelyd, men det er alts ikke det som det gr ut p. Jeg ligger jo der, rett ved han. Holder rundt han. Synger nattasang. Lager sssh lyd. Men det holder ikke. Babyer liker gjerne white noise lyder, som hjertelyd og susing som etterligner navlesnorlyden. Hvis man leser om det fjerde trimester, s forstr man kanskje hvorfor disse lydene betrygger babyene s. Uansett, denne bamsen mistet sin effekt etter kort tid. N har vi den bare p om vi sitter nede og han sover oppe (er vel 2 timer som regel), da sover han tungt og godt. Han vil ikke sove nede sammens med oss (kanskje greit bare lre han sove p rommet til faste tider uansett?), han m sove p et mrkt rom uten for mye distraheringer som lyd, lys osv.

Vi kjpte hengevugge/slyngevugge, den likte han heller ikke. Njet. Babyer flest liker jo slikt, men ikke min. Han liker bevegelse, men kun i bil, vogn eller bresele. S det igjen ble feil type bevegelse! :P Ja ogs plutselig samsov vi (det gjorde vi egentlig fra dag 1, han likte aldri den plastkorsa p sykehuset ogs ballet det bare p seg). Han liker ligge i min armkrok. Og jeg ligger n der, med hjertet i halsen for rulle over han. Jeg liker trygg samsoving alts, den frykten for miste et barn til sitter i meg. Men slik type nrhet liker han,  ligge med hodet sitt opp puppen min. S kobler han seg p nr han er sulten, noen ganger trenger han hjelp til f tak, men ofte greier han det selv. Prver jeg snike meg unna kan han vkne og bli sint for at jeg fjernet puppen HANS.

Apropos pupp. Han tar jo ikke smokk for det meste. Innimellom fr vi han til ta, men som oftest vil han ikke ha. Han har jo som mange babyer, et ekstremt sugebehov. Han elsker ligge sutte p puppen, men er han stappmett, s overspiser han og blir grinete for at det faktisk kommer noe ut av puppen! Han vil bare sutte uten melk! Da skulle han tatt smokk.. Men neida (ja vi har prvd flere typer og skal prve ut enda flere, prvd sukkervann p smokken, melk osv). Han kan ogs ligge sutte p smokken (noen f ganger), nesten p tur sovne. Plutselig blir han forbanna for at det ikke kommer melk ut. Tft liv? :P Vet jo at man ikke skal si at babyen bruker puppen som smokk, men jeg sier det likevel. Har han vondt i magen, vil han sutte = mer vondt i magen. Han m ogs sutte for sovne, med mindre vi svper eller er i bevegelse (vogn, bilkjring, bresele p tur). 

Farmoren til Johan har kjpt en elektrisk vippestol (vi har de beste besteforeldrene til Johan!), som jeg aldri trodde jeg skulle trenge (fr vi fikk han). Jeg kunne da bysse selv, ikke pakke han i en elektrisk stol som bysset for meg! N skjnner jeg hvorfor slikt har blitt oppfunnet. Det er jo for avlaste spesielt foreldre som oss, som har babyer med kolikk og er tvers igjennom slitne. Slik at man kanskje rekker springe p do. Eller fr smurt seg et knekkebrd. N har vi ikke ftt prvd den skikkelig ut, hper den fungerer p han! Johan er en enten-eller baby. Enten elsker han noe eller s hater han det! Krysser alt! 

 

Ei ddssliten mamma som gjr alt for at babyen skal f nok svn (selv om hun selv ikke fr sovet noe srlig). Baby frst ♥

 

Jeg fr ofte ikke mat i meg fr middag, nr K er hjemme. Jeg rekker kanskje g p do om morgenen, med Johan p fanget. Mange ganger holder jeg meg til K er hjemme. Du kan jo bare legge han ned? Nei, jeg lar aldri ungen min skrike seg halvt i hjel for at jeg skal f mine behov oppfylt. Aldri i livet. DET takler ikke mammahjertet mitt. Jeg elsker denne lille skapningen alt for hyt til det, det er ikke vanlig grt, det er den mest hjerteskjrende grten. 

Jeg m bare beklage til dem som vil komme p besk og kanskje fr et nei en eller flere dager det ikke passer, eller dem som vil at jeg skal komme p besk. Det er ofte supervanskelig f til, spesielt dra vekk. Bare det dra p butikken alene er slitsomt. Han skriker om det ikke er nok bevegelse.. Jeg m st veive p bilstolen nr jeg handler, samtidig som jeg brer p en handlekurv. Han begynner jo bli ganske tung ogs. Nr jeg betaler og pakker ned varene, m jeg st med foten gynge p bilstolen ellers blir det full grt. Stopper jeg bilen i 5 sekund, er det full baluba. Han sover ikke ute i vogna, er vi ute triller M jeg trille konstant. Stopper jeg snakker med en nabo, blir det krig nedi der (han bliiir s sint!). Det er slitsomt, da folk ofte vil prate med meg og jeg vil jo ogs prate med dem! Vre sosial! S m jeg bare beklage for at jeg m g, haste videre slik at han sovner igjen. Han m aktiviseres til enhver tid, fles det ut som. Bortsett fra de f gode yeblikkene p dagen, hvor han kan slappe av i fanget mitt. Hvor vi smiler til hverandre, leser i babybker, ligger p gulvet  koser oss, eller bare tar det helt med ro. Det er ingen tvil om at han er en livlig kar som elsker f med seg verden! Kommer til bli en energibunt som sin far.. Forresten, m ogs beklage til alle som sender mld og ikke fr svar! Enten har jeg ikke tid, eller s leser jeg mld og tenker jeg skal svare senere nr det passer, ogs blir det avglemt.

-

S... Plutselig var det vi som satt her med en kolikkbaby. Andre kolikkbaby-foreldre forstr. De kommer ikke med rd ndvendigvis. De sier bare at du m holde ut, gir deg hp om at dette BLIR g over, kanskje fr du tips til teknikker for roe dem bedre ned nr skriketakene kommer. Av andre, bombaderes du med rd, bde fornuftige og ufornuftige, men som regel hjelper de ikke. Jeg takker for alle som prver hjelpe oss og bare nsker oss godt, men 99% av tingene har ikke hjulpet men heller bare stresset meg mer opp.. Gitt meg mer skyldflelse. Kolikk er knalltft, jeg kommer sterkere tilbake en dag ♥ Jeg vet det er midlertidig. Og alt er verdt det. Johan er alt og jeg blir aldri stoppe kjempe for at han skal ha det best mulig. Akkurat n har jeg bare nok med henge i hop, kroppen krangler som faen, medisindosene er sikkert p brtur og legen har ferie! Jippi! Nei god natt.. Jeg skal prve  sove, selv om jeg vet jeg ikke sovner fr i 2-3 tiden. Uansett om jeg bare har sovet 3-4 timer natten fr.. Men jeg greier det, Johan fr ALT han trenger og jeg er stolt av meg selv som fr til s mye til tross de ekstra utfordringene bde jeg og vi har. En dag er plutselig alt over og alt dette glemt. Og vi har det ogs veldig fint innimellom, faktisk ganske ofte. Ikke bare tft og vanskelig, ikke bare grt. Men noen ganger har man bare et sterkt behov for f ut all guffa man har i hodet og da er bloggen purrrfekt! 

 

 

Fineste klumpen vr ♥ Han gjr oss bde lykkelig og forferdelig slitne p ei og samme tid. Han gjr meg srbar men ogs uknuselig. Han gjr meg til verdens sterkeste og svakeste p ei og samme tid. Men som jeg sa ovenfor, alt er verdt det ♥

 

 

(og ja, til tross alt s gleder jeg meg til at han vkner. Nr han har sovet i 2 timer s sitter jeg og tripper og venter til at han skal vkne. Kjrleik ♥)


Flg gjerne facebooksiden min her

Tybleier - mindre sppel! 09.07.2018

 

For de som kjenner meg, er det vel ikke noe sjokk at vi bruker tybleier p lillemann. Jeg liker tenke p mer miljvennlige lsninger, ty er jo ogs bra for babyens hud! Vi har brukt ty fast i 3-4 uker n og det fungerer utmerket! Vi har prvd litt greier og funnet vre favoritter, ting ble ikke helt som vi s for oss p forhnd. All in one bleiene er ikke det vi (jeg) foretrekker, som jeg trodde vi skulle like best. Lommebleier har blitt veldig populrt (som jeg trodde kom til bli slitsomt holde p med). Pappan tar tybleier p og av de gangene han skifter, men orker ikke "preppe dem". Han vil ha det enkelt. Jeg er veldig glad han gir det en sjans! Men n kan tybleier vre like enkelt som engangs hvor den eneste forskjellen er at du vasker bleiene istedenfor kaste dem (og vaskinga tar jo jeg meg av, elsker vaske klr!). Uansett. Lillemann tisser masse til bare vre 7 uker, s i lommebleiene kan jeg legge i hvilke som helst innlegg jeg nsker. Igjen, elsker lommebleier!! Ogs er det s gy stappe, hehe! Skikkelig tybleie-entusiast. All in one bleiene m jeg booste (dvs, legge inn et lite ekstra innlegg for f den til holde litt lengre). Med tybleiene har vi ikke hatt n bsjeeksplosjon (med lekkasje), det har vi derimot hatt med engangs! Alt holder seg inne. Har bleien rett passform kommer heller ikke tiss ut. Vi har bare en type bleie som ikke passer vr klump, den kan det komme lekkasjer i. Tror den selges videre ;-) Derfor er det s viktig ikke kjpe flere bleier av en type fr du har ftt prvd dem p baby, babyer er forskjellige og noen bleier passer bedre til klumper av noen babyer. Andre passer bedre til slanke, lange babyer feks. Viktig prve ut fr man gr til strre innkjp ;-) Vi har forresten ikke hatt noen som helst antydning til sr stump, n er vi flinke til lufttrke ogs da + bruke tykluter med hudvennlig spelsning i (gjerne med kokos, lanolinblanding og andre herligheter for huden). Skal man gjre det billig, bruk bare kokosolje (trenger ikke kjpe extra virgin olje som er litt dyrere). Vi har ikke brukt vtservietter p ages og vil bruke det minst mulig. Ikke at jeg mener det er skadelig eller at noen gjr noe galt om de bruker det eller engangsbleier, det bryr jeg meg overhodet ikke noe om. Ofrer ikke andres business en eneste tanke. Men for meg er det viktig bruke naturlige og rene produkter der jeg kan.

 

 

Vre elskede kluter. Du kan bruke hvilke kluter du vil, trenger ikke ha noe fancy greier. Oppklippede gulpekluter eller vanlige vaskekluter funker sikkert greit det ogs! Jeg lager nok kluter til ca 4 dager i slengen, det holder seg kjempefint i en lufttett boks (vi bruker cheekywipes sin, men en hvilken som helst boks funker sikkert knall). 

 

 

Her er det vi bruker ha i klutelsningen vr. Kokosolje og sheepish grins wafere (bruker 1 bit og 1/4 teskje kokosolje p ca 12 kluter, er ikke mye man skal ha oppi). 

 

S, hva med natta da?

Siden vi har en stortisser, ser jeg helst for meg at nattbleien skal holde i 12-13 timer. Vi skifter s godt som aldri p natt, han bsjer hver 3 dag og da som regel p morgenen eller ettermiddagen. S da trenger vi bare en bleie som holder LENGE for mest mulig uforstyrret svn (han ER s vanskelig legge igjen)! Lillemann sovner gjerne en gang mellom halv ni og halv elleve p kvelden, alt etter hvor urolig han er. Kveldsstellet tar vi ca 20 s da vil jeg gjerne at bleien skal holde i minst 12 timer! Ogs vil jeg gjerne at huden skal f puste om natten, dvs at PUL/plasttrekk utgr. Det meste han bruker p dag, har PUL sperrelag, vil derfor at stumpen skal f "puste". S da bruker vi ei god, tykk, gammeldags ullbukse av ubehandlet ull (ikke absorbering). Et par-tre ganger i mneden lanoliniserer jeg den, trenger ikke vaske med mindre det er kommet avfring p! Lanolin+tiss=spe og dette stemmer virkelig, for den buksa der har ftt kjrt seg hardt nr det kommer til tiss :P Ofte er den ganske fuktig p morgenen, s henger jeg den opp til kvelden, nr kvelden er kommet er den trr og lukter himmelsk! N har vi en tykk bleie i bambus og hamp (som regel) innerst + ekstra innlegg for enda bedre absorbering, alts vi bruker ikke bare ullbuksa (den er bare der for holde tisset inne). Vi har slitt litt med finne gode lsninger, men Anavy formsydd med det lange innlegget fungerer ypperlig. Eneste er at han fr stor bleierumpe, noen ganger for stor. Der har vi en liten balansegang siden "stortisserbleiene" gjerne er kjempetykke og store pga mye innlegg. S har man den svre ullbuksa i tillegg... Man kan selvflgelig bruke all in one bleier p natt, men ofte m de boostes med ekstra innlegg for holde lenge nok. Den lsningen hadde uansett ikke funket her da han tisser s mye. Lommebleier kanskje, de har plass til mer innlegg. Men n liker jeg uansett at huden fr puste nr det er snakk om s mange timer. 

 

 

Skikkelig bleiestump. Du ser det kanskje ikke men den blir huuuge. Forresten, bruk ull utenp formsydd og ullbukse. En bomullspysj kan trekke til seg fukt og kjennes vtt og kaldt ut for barnet. Det skal mye mer fukt til for at en ullpysj kjennes vt og kald ut. 

 

Finnes det ikke litt billigere lsninger?

 

Tybleier kan vre bde billig og dyrt, uansett hvordan du velger gjre det. Eller, dyrt og dyrt, tror n uansett man sparer p det kontra kjpe engangsbleier (med mindre man gr bananas og kjper mye mer enn man trenger, det finnes jo av dem og). Vi har vel 45-50 bleier n som vi bruker fast og det er kanskje litt i meste laget (har ikke regnet med prefolds og brettebleier + bleier som vi ikke bruker, som nyfdtbleier), men jeg vil ha mindre slitasje p hver enkelt bleie og alltid ha bleier liggende. Noen bleier (som formsydde og all in one + tykke innlegg) kan bruke aaages p trke. Noen ganger 2-3 dager her.. S da trenger man gjerne litt liggende! Alt med PUL br du unng putte i trketrommel pga fare for delaminering. Formsydde, brettebleier, prefolds, innlegg kan puttes i trketrommel men det vil gi mer slitasje. Forresten, folk flest klarer seg med 24 bleier (og det er de som klarer seg med langt frre og, bare de vasker ofte). Du trenger ikke like mange som det vi har! 

 

Vil du kjre tybleier p budsjett? Alvababy er et rimelig merke, om jeg ikke tar feil har de bde all in one og lommebleier? Flere er i hvertfall fornyde med merket. Lillegull konomi er gode all in one bleier til en god pris. Du kan bruke brettebleier og prefolds (sistnevnte er litt dyrere enn brettebleier, men enklere). Jeg er ikke srlig gira p de lsningene selv, men har prvd prefolds p Johan noen ganger, med stort hell. Muksut prefolds absorberer MYE (for bilde av prefolds i bruk, se under).

 

 

Her har jeg festet en "snappi" p prefoldsen. Du kan ogs bruke sikkerhetsnl eller boingo feks. 

 

 

Her har jeg et PUL-trekk utenp som sperrelag. Elsker merket Miosolo! For andre billigere lsninger kan du bruke Alt i to / ai2 system. Du har et vanntett sperrelag (som det ovenfor fra miosolo) eller et tynt ullsperrelag fra puppi (Som vi ogs elsker! Se bilde lengre ned) ogs bytter du bare innleggene. Puppi sitt ullcover skal gjerne trke mellom skiftene s du m jo ha noen cover bytte p. Skal du bare kjre ai2 lsning p fulltid trenger du ca 3-6 cover/sperrelag (alt etter om du kjrer PUL eller ull) og nok innlegg. Her m man jo finne en kombo som funker for ens baby, det kan vre lurt ha 5-8 skift for dag alt etter hvor mye babyen tisser (og bsjer). Jeg ville hatt nok til 28-32 skift, s kunne jeg vasket annenhver dag og alltid hatt nok i bakhnd. Noen merker har egne innlegg du kan kneppe fast i bleien, jeg legger det bare lst nedi de f gangene vi kjrer ai2 lsning. 

 

 

Puppi ullcover. Dette m lanoliniseres og puster, perfekt til bruke p dagtid. Laaaangt mindre og nettere enn ei ordentlig ullbukse, men funker likt. Nr vi kjrer ai2 lsning, er det med puppi ullcover og diverse innlegg.

 

Nederst er det lurt ha et hampinnlegg (vi bruker en hemp babies prefold som bestr av mest hamp). Hamp absorberer mye men sakte, s har du det som verste innlegg til en stortisser, vil det lekke. Derfor har jeg bambusinnlegg over, et ganske tykt et siden han tisser s mye. Bambus absorberer fortere enn hamp! Opp der igjen har jeg en fleeceliner som det kalles, det har jeg i alle bleiene vre som er av naturmaterialer. De absorberer ingenting, er rett og slett for at det skal kjennes "trrere" ut mot huden, selv om barnet absolutt kjenner at det tisser p seg (som er en fordel etterhvert da det gjerne gir tidligere bleieslutt). En fleeceliner beskytter ogs mot flekker ;-)

 

-

 

Tybleier er kjempegy og anbefales virkelig. S enkelt! Flere tenker at det er ekkelt og neppe kan bli rent i vaskemaskinen. Vel, jo det blir det! Akkurat som andre mkkete klr du hiver inn! Det kan vre lurt kaldskylle klrne fr du tar hovedvasken, for f vekk mest mulig urin slik at ikke lukt setter seg. Hvis jeg har mye nattbleier, skyller jeg gjerne to ganger med ekstra vann. S har jeg hovedvask som er bomull 60 grader med forvask (trykker ogs p ekstra vann). Fordeler vaskepulveret i begge kammerne, blenda sensitiv hvitt skal vre det beste til tybleier. P tybleier kan det ogs vre en fordel ikke bruke full dose vaskepulver, da sperester kan sette seg i bleiene og gjre at dem STINKER i bruk. Vi bruker litt over halv dose og vi blir aldri plaget med lukt samtidig som de blir helt rene. For vre sikker p at alle sperester er ute, kjrer vi en ekstra skylling etter hovedvaskprogrammet. Mange greier seg med bare en hovedvask alts, jeg vil bare vre sikker p at bleiene er HELT rene. Ecoprogram anbefales ikke, da de gjerne ikke gr hyt nok i temperatur som er viktig og bruker for lite vann. 

 

Vi vasker alts to-tre ganger i uken slik og likevel er det LANGT mer miljvennlig enn engangsbleier. Lar man vr tromle det som kan tromles, er det en kjempestor miljgevinst bruke tybleier SELV om man kjrer endel maskiner. Ja til ty! 

 

 

Et kongelig print til Johan, som ble fdt samme dagen som det var kongelig bryllup i UK. Dette er en all in one bleie fra Totsbots. Helt greie bleier som vi legger et ekstra innlegg i da de alene ikke absorberer nok til stortisseren vr :P De sitter dog bra og er enkle ta p, gode barnehagebleier og meget pappavennlige. Tror de er pappsen sin favoritt, han tar som oftest de bleiene da..

 

 

Har du sprsml om tybleier, kanskje nsker du prve det ut selv? Lnepakker kan fes via tybleiesnakk p FB. Der er det ogs mange kompetente folk som gjerne svarer p dine sprsml. Du kan ogs sprre meg om det er noe, selv om jeg ikke er en veteran i gamet ;-)

 

Ha en fin dag!♥


Flg gjerne facebooksiden min her

Rutiner 06.07.2018

Det sies jo at man ikke kan ha srlig rutiner med en nyfdt baby (eller, n bikker han jo snart 7 uker, whaat!). Likevel har han hatt litt rutine siden han kom ut, til tross kolikken og alt (ja, kolikk er ganske slitsomt). Siden han selv har hatt et lite mnster i hverdagen, har vi prvd holde p dem s godt vi har klart ved legge til rette for svn til de faste tidene. Om den var forstelig.

 

08:00 ca: Lille er forelpig ikke noe A menneske, han begynner vkne i 8 tiden men slumrer gjerne til 9-10 p gode dager. Helt perfekt for mammaen som srt trenger disse f timene med svn. S gr vi ned, skifter bleie og klr fr jeg ammer han i stolen. Da kan han gjerne sove en time til p fanget mitt (eller i vugga, om jeg greier flytte han uten vekke han).

 

 

12:00 ca: S finner vi p noe, enten farter vi litt rundt for f unnagjort noen rend eller s kan vi feks. lese i bker for spedbarn / se i bildebker, ligge sulle litt p gulvet (feks magetrening) eller gr ut en tur. Det varierer litt etter min dagsform.

 

 

14:30: P tide med en ny lur, noen ganger varer de i 45 min, noen ganger sover han til pappaen kommer hjem fra jobb. Noen dager kan han finne p ha 2-3 timers powernap i dette tidsrommet. Ofte sover han oppe p rommet da han lett blir distrahert nede i stua. Han liker ha det mrkt og kjlig, uten for mye lyder og "distraheringer". 

 

 

18:00 ca : Vi tar oss ofte en tur ut i dette tidsrommet, gjerne i bretyet. 

 

Vi ammer selvflgelig MASSE og skifter MANGE tybleier innimellom her, det har vi ikke akkurat noen rutine p :P

 

 

19:00/19:30: Klokkeslettet varierer litt alt etter om lille skal bades eller ikke. Vi bader han 1-2 ggr i uken n snn helt i starten. Han fr babymassasje fr pysjen kommer p, uansett bad eller ei. Dette er en koselig rutine vi har ♥ Her bruker vi babyolje fra alveland som vi fikk hos Mamsen. S fr han en tjukk tybleie p med ei enda tjukkere ullbukse utenp, fr han enten fr ullpysj eller bambuspysj p. Han elsker pysjen og det er akkurat som at han skjnner at han skal sove n! Det kan vre litt (noen ganger mye) kveldsuro i dette tidsrommet, men det er heldigvis ikke like ille som fr da det gjerne varte i 4-5 timer hver kveld. Jeg tror  det at vi passer p rutinene og flger med at han fr nok svn, gjr at han er hakket roligere enn han var fr. 

 

20:30/21:00: Lille ammes gjerne i svn, hvis han sliter med finne roen (noe han ofte gjr) til tross for at han er veeeeldig trtt s bruker pappsen svpe han. P dette punktet hjelper ikke puppen. Han kan protestere litt men s gr det noen minutter fr at han sovner tvert. Hvis vi ikke svper han nr han er urolig, s blir han bare mer og mer giret og enda vanskeligere legge. Etter vi begynte svpe han, har bde vi og mini ftt en ny hverdag.

 

 

23.30: Jeg og pappaen gr legger oss, jeg ammer gjerne mini i dette tidsrommet fr han sover videre. Jeg sovner som regel ikke fr klokken 2 pga innsovningsvansker som jeg har hatt i minst 6 r, kan ikke ta sovemedisin lengre pga amming og samsoving. Skulle nske jeg fikk til sove nr Mini la seg samt p dagene, men det gr bare ikke. Uansett hvor sliten og trtt jeg er.. 

Ila. natten ammer vi alt fra 2-4 ganger. Det varierer. Han sover heldigvis fint om natten, av og til vkner han pga mageknip. 

 

-

 

Hverdagen hres kanskje perfekt ut men de siste 3-4 ukene har vrt alt annet enn perfekt. Etter vi ble mer strikt p rutiner har alt blitt bedre. Ironisk nok har det vrt noe rutiner oppi kaoset. Ogs tenkte jeg bare fortelle at mini blitt roligere etter vi var hos kiropraktor her om dagen, manuellterapaut og osteopat hjalp oss ikke srlig. Glad vi hrte p rdene om prve ut kiropraktor! Han fant heller ikke mye, men det lille han gjorde har gjort underverker. Mini er blitt mer tilfreds og "rolig". Han er ikke like elektrisk og trenger ikke konstant "aktivisering" som byssing, bumping, bring osv. Han kan plutselig ligge p fanget eller i vugga uten bli illsint. Herregud s deilig! 

 

Vi gr ofte ned til sjen, bare for at vi elsker vre ved havet. Bde jeg og lillemann. 

 

Ogs tenkte jeg bare gi en liten update fra dagens besk hos helsesster. Han fikk sin frste vaksine i dag, som skulle drikkes (som han ikke var srlig gira p, han har verdens steste ansiktsuttrykk, hehe!) ogs sjekket hun hvordan han l til i utviklingen samt reflekser osv. Lille var forresten bde sterk og oppmerksom! En vken og aktiv krabat. Ja, ogs ble han veid. Hele 5.2 kg veide han! Herregud s sykt! HS mtte le. 1,5 kg vektoppgang p litt over 3 uker. Ikke noe feil med Sunnimeierier alts! Helsesster kunne konstantere at vi hadde en glad og trygg baby som trivdes. Det var godt hre, selv om vi visste det fra fr ♥ 


Flg gjerne facebooksiden min her

Prosjekt bli kvitt karbosuget! 24.06.2018

 

Det er jo kjent at amming kan gjre deg ekstremt stsugen. Vel, etter jeg pressa flere kg klump ut og deretter mtte fre denne glupske "greia", har jeg hatt verdens jvligste sthunger. Jeg har alltid likt stt, ikke misforst, men jeg har alltid hatt kontroll og har kunnet snu kostholdet p dagen. Vel, n har det tatt meg fem uker snu en meget helseskadelig trend. Jeg har vrt helt galen eller karbohydrater og ikke den sunne varianten. Pizza, brus, kjeks, sjokolade, alt som roper carbs. Jeg har trkt i meg s mye dritt, kroppen har bare ropt "mer mer mer". Tror Kristoffer har vrt bekymret nr jeg har spist like mye mat som sikkert en hest spiser. Lpt frem og tilbake fra kjkkenet.. N trenger jo kroppen mye energi for produsere melk men jeg m lre den jvla kroppen at den kan da velge andre energikilder fremfor raske karbohydrater.. Har flere ganger prvd mote meg opp til "neste mandag" ogs har kanskje ikke motet vrt der nr mandagen kom. Jeg som alltid har brukt starte med kostholdsomlegging p mandager.. Det har vrt ganske s fortvilende at jeg ikke har greid ta kontroll! Halvparten av babykiloene har forsvunnet, halvparten er igjen. Og de merkes! Vann i kroppen, dobbelhake og lovehandles (som jeg hater men mannen elsker, jaja). N bruker de siste babykiloene litt tid for forsvinne p folk flest, gjerne noen mneder etter amming (kroppen m jo ogs f litt tid p seg til trekke seg sammen og bli "nesten som fr" igjen). Jeg er jo heller ikke ferdig med barseltiden og br jo ideelt sett bare ta vare p meg selv og slappe av. Men jeg greier bare ikke la kroppen min forfalle snn p grunn av drlig kosthold! Jeg fler meg absolutt ikke komfortabel selv om mannen kommer med de fineste komplimenter som alltids (mange barselkvinner kjenner seg garantert igjen..).

 

S i gr bestemte jeg meg for skifte taktikk. Jeg starter p sndag! I mrro! Var i Saltstraumen handlet inn havremelk, ntter, br, frukt og grnnsaker. Jeg tenker ligge p rundt 150 gram karbohydrater - alts et karboredusert kosthold men ikke lavkarbo. Prver f i meg mye sunt fett (som kokosolje og andre sunne fettkilder) og proteiner + en sunn balanse mtp karbohydrater. Det er ikke s lurt slanke seg nr man ammer mtp miljgifter, i alle fall ikke rase ned i vekt som jeg bruker gjre i det jeg legger om til lavkarbo. Jeg skal dessuten bare g ned babykiloene, ikke noe srlig slanking. Det gjr ingenting om det tar litt tid. Jeg er livredd for miste melka, ogs en grunn for at jeg tar det rolig. Jeg pser p med diverse havreprodukter (som skal vre bra for melkeproduksjon), ikke min favoritt men la g. Jeg er glad jeg er s disiplinert og (stortsett) alltid greier mlene jeg setter meg. Men tenk at sukker/karbohydrater skal ha s mye kontroll p en! Forskere sier jo at sukker er som narkotika for hjernen, ikke at jeg vet hvordan det funker for hodet, men det sier jo litt om hva sukkeret gjr med kroppen. Jeg trives best p mindre carbs jeg! N har jeg hormonelle sykdommer som holdes best i sjakk ved karboredusert kost (Hashimotos, insulinresistens og PCOS), s er ikke bare for "gy" (selv om det ikke er gy ikke kunne spise det andre spiser). 

 

 

N skal jeg fre baby og bli enda mer sugen p carbs. Er bare holde ut. Pust inn pust ut. 


Flg gjerne facebooksiden min her

Perfekt uperfekt mamma - og jeg er mer enn bra nok 21.06.2018

Er det noe jeg har ftt kjenne p etter at vi ble praktiserende foreldre, er det mammapolitiet (og forsvidt pappapolitiet ogs, men det er ikke like ofte det skjer). Bde fra folk som har egne barn, men faktisk ogs fra dem som ikke har egne barn. Ikke misforst! Folk skal bare komme med rd med hva som har funket for dem, jeg luker selv ut det jeg vil hre p og ikke, vi er da alle forskjellige og gjr ting p hver vr mte. Man kan faktisk lre ganske mye av andre og det er titt og ofte jeg spr andre erfarne om rd. Man kan ikke alt som frstegangspraktiserende mamma, jeg tror faktisk man aldri blir utlrt jeg uansett hvor mange barn man har. Barna er s ufattelig forskjellige og det som er rett for en trenger ikke vre rett for en annen! S det ligger ikke der, at jeg ikke vil hre p rd. Det som jeg betegner som mammapolitiet er de som bare venter p korrigere deg for noe i en skikkelig ovenfra og ned holdning, gjerne sagt p en spydig mte. "Det er min mte som er rett, alt annet er feil-type holdning". De som fr deg til fle deg som en drittdrlig forelder, som fr deg til fle deg bde trist og kanskje en smule sint da du VET du er en god forelder som gjr alt du kan for barnet ditt! Jeg skal ikke trekke fram eksempler da jeg ikke vil sre dem det gjelder, men det m vre lov vre mkka lei av kritikere som leter i enhver krik og krok for finne noe kritisere deg p? S fort du trr en cm feil, er de der for ta deg med en eneste gang. Hallo, ALLE gjr da feil i livet? Hadde de brukt den energien p seg selv som de bruker p lete etter andres feil, hadde de vrt nrmest perfekte! Jeg bryr meg katta om hva andre gjr uansett hvor sterke meninger jeg selv mtte ha om hva som er rett for meg, jeg kan bare ikke skjnne hvorfor andre bryr seg s mye om det som ikke angr dem selv? Rd og konstruktiv kritikk (der det er ndvendig!) er noe helt annet.. Det er ikke det jeg snakker om.

 

Jeg er langt fra perfekt. Og det plager meg ikke. Det er helt greit vre perfekt uperfekt. For ingen er jo perfekte.. Selv dem som tror de er det! Jeg er den beste mammaen Johan kunne ftt, akkurat som du er den beste moren/faren ditt barn kunne ftt. Jeg gjr alt for Johan og han er virkelig alt for meg. Det eneste som er i mitt fokus, er at han skal f verdens beste oppvekst. Jeg vet hvor mye jeg gjr for at han skal ha det bra. Vi har ogs en spesiell historie som vi m f leve med uten s himla mye meninger, det har vrt nok av dem. Folk som tror de skjnner noe, som ikke skjnner noe som helst. Nr da noen prver f meg til fle meg drlig, ut fra hvor himla glad jeg er i denne gutten, kan jeg bli litt irritert, trist, ja.. Det tror jeg alle ville flt? Hersens mammapoliti, fei for din egen dr og ta deg en (jvla) stor bolle! 

 

(Ogs vil jeg bare si til alle foreldre som er innom kikker. DU er fantastisk. DU er den beste moren/faren ditt barn kunne ftt. Jeg vet du gjr ditt beste, for at dine barn skal ha det bra. Kanskje fler du ogs deg utilstrekkelig, som de fleste kjenner p, vit at du gjr en super jobb. Jeg heier p deg!) 


Flg gjerne facebooksiden min her

Livet 20.06.2018

 

Det har vrt noen steintffe dager. Det har vrt mye greier, vi har hatt to forskjellige besk fredag-mandag og mandag-i dag. Besk er koselig, men likevel blir man litt stressa nr lillegull bestemmer seg for ha frste utviklingssprang to uker fr det var ventet og samme uken som mannen er vekke p dykkerkurs fra morgen til kveld ei hel uke (jada, jeg er tlmodig og alt for snill kjreste). N er jeg den som gjr mest med mini uansett siden jeg er den som har puppene og er den som er hjemme i permisjon, men avlastning hadde vrt godt. Oms bare noen minutter her og der nr det str p som verst! Jeg burde egentlig sett spranget komme! Mini har vrt veldig p i utviklingen siden han kom ut og har vrt foran skjema hele veien til tross for at han kom tre uker fr tiden (n kan jo det imidlertid snu, det der gr sikkert i rykk og napp). Skulle nske noen forberedte meg p kedgn og utviklingssprang, s til dere som er frstegangs og venter smtt; Vit at de kommer og at de er beintffe, men plutselig er de over og det meste er "som fr igjen" (helt til det kommer en ny runde..). 

 

Ftt bildene fra nyfdtfoto, verdens fineste gutt ♥

 

Det har ogs vrt noen beintffe dager fysisk, kroppen min har jo selvflgelig ogs bestemt seg for gjre ting vanskelig for meg.  vre kronisk syk mamma er ikke bare bare men jeg fr det til og mini fr det han trenger, det er det viktigste. S fr det heller g litt utover meg og heim. Frst hadde vi liksom nesten ei uke kedgn fr at det slo over i et utviklingssprang ikke lenge etterp. Kan si at jeg er passelig sliten, men skal ikke klage da jeg eeeeelsker dette livet ♥ Jeg er faktisk imponert over hvor tlmodig og rolig jeg er (selvskryt er lov!) til tross det balubaet som har vrt n de siste to ukene og kroppen som har kranglet snn! Stakkars Oldemor fra Vesterlen som ikke har mtt lillemann fr trodde jo han var en rapegal, spinnvill liten kompis. Hun kunne ikke tro p at dette er en rolig liten klump som elsker sove til vanlig og sjeldent grter :P For han har gjort alt annet enn sove og vre rolig i det siste.. Men snn er det bare, babyer er ikke roboter og det vil komme noen tffe perioder. De frreste er rolig til enhver tid og jeg bare hater begrepet "snill baby". Johan er veldig snill, uansett om han er rolig som han som oftest er eller nr han har "umuligdager".

Uansett, i dag har jeg endelig ftt opprettet sparekonto til mini (bde hyrentekonto og bsu start). Barnetrygda vil g til bsu ogs blir vi spare utenom p den andre, et fast belp i mnd og ellers nr vi mtte nske sette noe ekstra inn der. Gaver vil ogs bli satt inn p en av sparekontoene, for eksempel fikk mini pengegave fra morfar i dag som skal settes inn s fort kontoene er klare. Jeg har ftt sprsml ang dpsgavensker til dpen som skal holdes den 2 september (ja, p vr 1 rs bryllupsdag ♥)! Gaver er ikke det som str hyest i tankene vre, men nr folk spr og ikke vet hva de skal ordne kan jeg jo komme med noen tips. Innskudd p feks bsu konto er hyt nsket, friluftsutstyr for fremtiden kan vre veldig kjekt, bker str hyt p lista, strikkaklr evnt. noe annet hjemmelaget (gaver med sjel er gull ♥) osv. Vi nsker oss ting han kan bruke og f glede av i fremtiden ♥ 

 

 

Apropos dykking, mannen besto dykkereksamen! I tre dager skal han bare kose seg med dykking i havet. Herregud s sjalu jeg er! Skikkelig skikkelig sjalu! Kurset fikk han i bursdagsgave av meg og familien. Her om dagen satt han s igjennom Finn for finne brukt dykkerutstyr. Han sa til meg at han skjnte han hadde det godt nr det sto p alle annonsene "selges pga familieforkelse", nr han nettopp hadde ftt en nyfdt baby og begynner med dykking. Jeg tror jeg er alt for snill? Det er vel ille nr mannen selv sier at jeg m skjerpe meg og stramme litt p tylene (i det minste holde litt p dem..). 

 

Sliten pappa etter dykkerkurs ♥

 


Flg gjerne facebooksiden min her

15.06.2018 15.06.2018

 

Bare innom bloggen en liten tur for si hei ♥ S koselig se alle som er innom hver dag, til tross lite blogging! Dere kan til opplysning flge meg p snapchat-vlogen min "mammahverdag". Her legger jeg ut litt fra dagene vre, selv om det er langt fra alt jeg deler. Ogs vil jeg bare beklage for alle som sender meldinger og ikke fr svar / fr korte drlige svar. Har rett og slett ikke overskudd til s mye mer enn baby n, selv om jeg vet dere forstr ♥ Fr bare s drlig samvittighet for alle som sender fine meldinger og ikke fr svar tilbake.. 

 

Dagene gr i et ras og vi stortrives i foreldrerollen ♥ Mini er en rolig og enkel baby (det folk betegner som en snill baby, selv om alle babyer er snille uansett!!), han lager ikke mye leven "ut av seg" og sover gjerne mye p natt (og dag). Men han har sine dager med mageknip, kedgn og kveldsuro (som de fleste babyer har). Da merker vi det godt. Han er ikke flink p rape, s derav endel mageknip. Vi har lrt oss noen knep med magemassasje og sykling, det fungerer supert mot magevondter ♥ Han har sikkert syklet birkebeineren allerede ;-) Ikke alle vet hva kedgn er, s tenkte bare fortelle kort. "kedager kommer med jevne mellomrom nr barnet ditt er i en vekstspurt og trenger f kt mengde nring i seg. Da trenger kroppen din f beskjed om ke produksjonen.". Vi har hatt mange kedgn allerede, de har vrt beintffe men man har jo ikke noe annet valg enn holde ut. Nr de er ferdige, glemmer man jo alt slitet ;-) Da henger mini p puppen konstant over flere dager, det blir lite svn og man blir veldig sliten. Kveldsuro : "Nr kvelden kommer er det normalt at babyen har strre behov for nrhet, ro og tett kontakt med foreldrene. Det foregr mye p dagtid, med mange sanseinntrykk som lys, lyd og aktivitet. Det er naturlig at babyen har behov for samle seg nr dagen gr mot slutten.". Dette merker vi godt p dager hvor vi har gjort mye, fartet endel og/eller hatt mye besk. 

 

 

Vi har nettopp pakket vekk str 50, noe skal gis bort til folk som trenger det mer, noe skal selges og noe skal beholdes som minner etter Mini. Det er s rart, snart sprenger han str 56 ogs! Lille babyen min har blitt en klump p ca 4 kg! Kompis har blitt dpt om til klompis ♥ Han har ste valker, dobbelhake, stor mage og gode kinn ♥ Ikke noe i veien med melka mi, nesten som man tror det er flte han drikker ;-) Amminga gr som smurt, bortsett fra at jeg blir noe sr nr det er kedgn over flere dager. Han henger bokstavelig talt p hele tiden.

Mini har ogs blitt mye mer vken og sosial av seg. Vi har mye blikkontakt, han har de nydeligste bl ynene ♥ Nesten som man kan se p han at han blir glade for se oss, tror det er like fr at han smiler ordentlig! Han strler nr pappaen kommer hjem. Han er ogs s sinnsykt sterk i kroppen, det har han vrt siden starten! En liten bodybuilder. 

 

I helgen fr vi besk av mamma og lillebror, noe som blir kjempekoselig ♥ Jeg har vrt veldig sliten de siste dagene (pga kedgn og s godt som ingen svn kombinert med kronisk sykdom), s det f litt hjelp og snt i huset blir hjelpe p! Mamma er s flink til hjelpe til nr det er noe. Ogs er hun flink med barn, tror nok det blir noen trilleturer p dem fremover! Lillebror har ikke hilst p Kompis, det blir selvflgelig kjempegy for dem begge treffe hverandre! ;-) Jeg er s glad vi har folk rundt oss som kommer til vre s viktig for Mini fremover, han har snille, engasjerte og gode besteforeldre, oldeforeldre, tanter, onkler, andre nre osv. Folk som kommer til sttte opp og gi han mye godt i livet ♥ I disse dager sitter vi planlegger hvem som skal vre faddere, enten blir det 5 eller 6 stykker. Vi skulle helst hatt 7, men det gr ikke. Derfor m vi se hvordan vi lser det, da noen som vi har tenkt p er "par" og vi vil ikke bare ta en av dem nr begge betyr mye for oss og kunne vrt en god fadder. Vi fr se hva vi lander p! Dpen blir etter planen den 2 september! Litt gy ha dp p vr 1 rs bryllupsdag. Litt sykt tenke p alt som har skjedd siden bryllupet vrt! Den gang stresset vi med bli gravid og vi var langt nede, n skal vi feire barndp og livet smiler! Evig takknemlig for det gode livet har skjenket oss ♥

 

Det var alt for i dag, n skal jeg gjre litt klart til besk! Ha en fin dag alle ♥

 

(Innimellom orker jeg prve meg p sjalet, men som regel har jeg ikke helt overskuddet til det. Og ja, jeg hadde den sorten jakken rundt han for holde han varm og god, beskyttet for trekk ♥)


Flg gjerne facebooksiden min her

S mye kjrlighet 07.06.2018

 

Min lille bestevenn ♥ At det var mulig elske en liten skapning s mye, visste jeg virkelig ikke. Det bndet vi allerede har ftt, er s sterkt ♥ S mye kjrlighet og tillit! som jeg elsker alle rare sprell han finner p. Som nr han glefser over puppen og lager artige koselyder, eller nr jeg stryker han nr han sover og han responderer med de fineste ansiktsgrimasene ♥ Nr vi er ute triller og han sovner med en eneste gang, for at han elsker vre ute i friluft.  ha han liggende hud mot hud opp meg. Det beste han vet! Om nettene, nr det bare er oss to som er vkne og han ammer. Han ligger tett inntil og koser seg ♥ Elsker det amme, bndet mor og baby fr ♥ Nr han tisser p meg i det bleien blir tatt av og man ikke kan annet enn le. Nr man er sliten og underernrt p svn, men dette livet han har gitt meg, gjr alt bare verdt det ♥ Det gr liksom helt greit vkne s mange ganger p natta, ikke noen grunn til klage. Nr pappaen kommer hjem fra jobb og mini strler, de har ogs ftt et sterkt bnd ♥ Det gjr meg s rrt se hvor glade de er i hverandre. Jeg er s glad Johan har en s flott far, han kommer til bli gull verdt i oppveksten ♥

 

Vi er s stolte av han, verdens fineste gutt ♥ Han er heldig som er omringet av s mye kjrlighet og trygghet, ikke bare fra oss men ogs andre nre ♥ Alle er bare glad og lykkelig for dette mirakelet som er kommet til verden. Han har ikke bare gitt oss farger i hverdagen, hele familien trengte dette ♥ Jeg er s glad for at jeg kan vre 100% trygg p at Johan blir f en fin og trygg oppvekst ♥ Det er det eneste som betyr noe for oss. At han skal ha det godt! 

 


Flg gjerne facebooksiden min her

Tips og rd 06.06.2018

 

Vi har vrt praktiserende foreldre i drye 2 uker n, tiden flyr virkelig! Foreldre har vi jo vrt i nrmere 1 r og 3 mneder, derfor sier jeg praktiserende foreldre. Det er jo nytt for oss! Uansett, p veien har vi gjort oss noen erfaringer. Hva kunne vi ikke klart oss uten og hva kunne vi lett droppet? Tenkte dele noen tips til andre som kanskje venter smtt ;-) Kanskje noen drar nytte av vre erfaringer? 

 

Hva vi har satt pris p/hatt bruk for de to frste ukene til mini:

 

1. Omslagsbodyer! 

 

Vi har vel halvt om halvt med omslagsbodyer og vanlige som du trer over hodet. Jeg trodde helt rlig jeg ikke kom til like omslagsbodyene da de virket s himla tungvindte med alle knappene! Der tok jeg feil, lillegutt er ikke srlig gira p f ting tredd over hodet, selv om det kommer seg. Mange nyfdte er ikke kjempebegeistra for stell snn helt i starten, Johan intet unntak. En omslagsbody gjr det mer "sknsomt" og at det hele gr litt raskere ;-) Men her er folk litt delte, det er dem som sverger til "over-hodet bodyer". Vi har bare brukt omslagsbodyer n. Tips til merker: Elsker Newbie! Jeg kjenner forskjell p klr derfra og feks h&m (selv om de absolutt er brukbare de og!). Liker ogs stilen til Newbie. 

 

2. Safa strmpebukser! 

 

Safa sine strmpebukser er litt dyre men herregud s gode de er! Du fr dem bla. p smtroll i Bod. H&m sine kan ta seg en bolle, de er jo femten meter lang (fles det ut som!). Johan er passelig lang, langt fra liten. Da er det bra rart at de er s lange i str 50/56! Han fr jo skikkelige stvleskaft / slengbukse / kall det hva du vil. Skikkelig rare i strrelsen, eller er det bare meg? Uansett, jeg har vrt s forbanna lei av h&m sine at jeg og mini tok oss et ens rend til Bod her om dagen for handle to Safa strmpebukser i bomull, da vi kun hadde en Safa i ull fra fr (som har vanskelige flekker jeg ikke fr fjernet etter en svr bsje-eksplosjon). Fornyd mini i Safastrmpis.

 

3. Lillelam sitt ullpledd (drmmepledd) 

 

 

Det passer bra til svping/linning da det er passelig elastisk og mini bare ELSKER dette pleddet! Passelig i strrelse og i deilig, myk ull. Vi har ogs flere hjemmestrikka pledd som vi bruker flittig, har ullpledd overalt :P 

 

4. Nstebarn sin ull/silke lue (den hvite luen p bildet over) og Memini ullue med dusk

 

Nstebarn si ull/silkelue med knyting er jeg litt delt p, men likevel er det favorittlua vr. Det som er dumt er at den vrir seg ca hele tiden nr mini sitter i bilstol eller ligger i vogn. Kjrer jeg alene og mini blir illsint for at lua er over ynene, ja da fr jeg det travelt med finne en utkjrsel (mini er en bestemt og utlmodig herremann). Uansett, snn ellers elsker jeg denne lua. Den er helt perfekt til vr, sommer og hst da den ikke er for varm. Elsker kombinasjonen ull/silke ;-) Den er ogs av ubehandlet ull, s lenge den ikke er superskitten s lufter du bare slike plagg. 

S har vi Memini si ullue med dusk (under). Denne er ganske dyr, heldigvis fant jeg den til nesten p halv pris i vr! Denne elsker vi, veldig fin ha nr det er litt kaldt ute. Bruker den flittig nr vi er ute, feks nr vi triller! Den vrir seg ikke like lett som nstebarnlua.

 

 

5. Nstebarn sine ull/silkepysjer og ull/silkebodyer

 

Jeg har tre bodyer og en pysj i minste strrelsen. Herreguuud som jeg elsker de! Hadde dog ikke trengt tre bodyer da disse ogs bare luftes i mellom bruk s lenge det ikke er avfring p. Hadde nok greid meg med en slik, max 2! Mini elsker nstebarnklrne like mye som meg, han blir ekstra tilfreds nr han fr dem p og temperaturen er passelig hele tiden! Anbefaler kjpe NB-klr brukt da prisen er stiv, sjekk finn eller facebookgrupper om du vil spare noen kroner.

 

 

6. Babynest

Jeg har vrt litt redd for bruke babynestet, spesielt nr vi sover. LUB anbefaler jo at man bruker babynest med forsiktighet da forskning i USA viser til at det er en bitteliiiiten forhyet risiko mtp krybbedd (alts, ekstremt liten, siden vi har mistet fr tenker vi bare over slike ting!). Vel, samme hva jeg tenker og ikke tenker, Mini m ha babynest om han i det hele tatt skal ligge noen annen plass enn inntil meg. Han kan ligge nede i vugga p dagtid, men om natten m han ha nestet. Jeg kan jo skjnne det, det er jo mye lunere og trangere nedi nestet. Nyfdte liker jo ikke ha det s pent og "skummelt" rundt seg :-) 

 

7. Bukser med fot

 

S mye mindre styr enn de forbanna sokkene som aldri holder seg p! Den fra nstebarn er en smule tungvindt nr vi skal skifte (mannen hater den, hehe!) men igjen, Mini elsker ull/silken til nstebarn. Om pysjen er p vask, bruker jeg gjerne en NB body og NB sparkebuksen som nattklr.

Jaja, til poenget. Bukser med fot er knall!

 

 

8. Lillelam heldress i tynn ull (N som det er vr)

 

Denne er s gjev ha p i bilstolen feks! Anbefaler kjpe brukt pga pris. P diverse facebookgrupper kan du finne dem til en god pris, ogs er det jo miljvennlig gjenbruke!

 

(den brune heldressen)

 

9. Badetermometer

 

Her er ogs folk delte. Noen mener det er tull, noen forguder det. Vi har satt veldig pris p ha et badetermometer n i starten. P sykehuset sa de at vi skulle kjenne med albuen bare, vannet de brukte var uansett s kaldt synes jeg. Mini likte det IKKE! Nr vi kom hjem stilte vi termometeret p ca 37 og vannet ble straks mer behagelig. N elsker mini bade, nyyter hvert sekund ;-) 

 

 

10. Lillefingeren min. 

 

Ja. du leste riktig. Mini sliter litt med finne roen selv, JM mente at det kunne komme av at han er litt for tidlig fdt og dermed litt umoden. I starten hjalp det svpe han, n er han ikke like glad i bli svpt lengre. Han blir illsint, hehe! Da hjelper det gi han lillefingeren sutte p (hygiene er viktig selvflgelig!). Han vil kun ha min da :-P Han har hittil ikke tatt smokk, vi fr bare fortsette prve oss frem i smokkjungelen. Har du noen tips? Skriv til meg p facebook! Hadde vrt veldig gjevt for bde lillefingeren min og puppene mine  ftt litt avlastning da mini har et STORT sugebehov. 

 

11. Lecithin (for forebygge tette melkeganger feks) og ullinnlegg og ull-ammebh for forebygge brystbetennelse

 

Jeg har hatt en sinnsyk overproduksjon og har hittil ikke plagdes med tette melkeganger, ikke har jeg vrt veldig flink til massere brystene ol. Jeg valgte forebygge med lecithin fra starten da jeg ikke har lyst p betennelser og slikt dritt. Jeg har ogs vrt flink til bruke ull-ammeinnlegg og ammebh for forebygge brystbetennelse. Jeg plages fort med brystene om jeg blir kald, gravid, ammende eller ei. Tips til andre!!

 

 

-

S til ting vi kunne droppet! 

 

1. S himla mye klr!

Jada, jada. Jeg fikk hre det selv nr jeg gikk gravid. "Du trenger ikke s mye klr, mesteparten vil du ikke f brukt engang!" Ph tenkte jeg, greit ha noe variere i. N har jeg alts s mye variere i at 80% av de minste klrne vil forbli ubrukt. Du trenger ikke 25 bodyer, 15 bukser, ti strmpebukser ( i alle fall ikke hm sine..) og 12 heldresser med mindre du har tvillinger og storgulpere. Hehe! N har mini bare gulpet en gang hittil s det problemet har vi jo overhodet ikke. I tillegg har vi stortsett alltid tomme skittentyskurver da jeg elsker vaske klr (faktisk!), s vi hadde sikkert greid oss med bare to-tre bodyer, en eller to heldresser, et par strmpiser og en bukse eller to. Det er s trist pakke ned og selge klr i str 50 som jeg hadde gledet meg til bruke, som vi aldri vil f brukt. 

 

 

2. Masse dyre babyhndklr med hette

 

Kanskje blir de mer passelig etterhvert som Mini vokser, men de rtogfrti jeg har kjpt inn har vrt totalt undvendig n i starten. Hetta er dessuten aaaaalt for stor. Mye bedre bruke litt mindre vanlige hndklr som er myke og gode. Trenger ikke bruke s mye penger p disse hndklrne med hette, de vanlige duger! 

 

 

3. En stappfull fdebag

 

Det jeg satte pris p i fdebagen var klrne til meg selv, vi var vekke en god stund s der fikk jeg bruk for stortsett alt (selv om jeg bodde i sykehusklrne de to frste dagene etter fdsel). Snn ellers fikk jeg bruk for fint lite, hehe! Ammingen gikk greit s trengte ikke "ammegreiene" jeg pakket ned, kroppslig hadde jeg det greit s salver og snt trengte jeg heller ikke, vi skiftet ikke s mye klr p mini (bde for at vi var livredde for knekke han men ogs for at det faktisk ikke trengtes!), jeg orket heller ikke spise mesteparten av maten jeg tok med. Jeg ville ha alt annet enn havregrt og msli, forrsidet slik! Carbs carbs carbs. De har stortsett alt du trenger p sykehuset! Klr til babyen, bleier, kluter, bind, greit dopapir, helsepledd osv. Du trenger ikke ha med halve garderoben til bebis samt halve mor og barn-hylla fra Kiwi.

 

(Elsker dette bildet ♥)

 

4. Klorevotter

 

Noen sverger til det, men jeg ser bare ikke behovet. Joda, han har klort seg noen ganger men ikke slik at jeg ser behov for ha klorevotter p han!

 

5. Tripptrappstol med nyfdtsete

 

.. Jeg fr ikke engang mulighet til sitte ved kjkkenbordet spise middag da mini alltid skal ha mat nr jeg skal spise, s jeg m amme og spise samtidig. Jeg kdder ikke, det skjer hver gang og jeg kan ikke huske sist gang jeg spiste for meg selv uten stresse med f i meg maten (om jeg i det hele tatt rakk spise). Ikke noe ro til spise her i grden, nei! Uansett, stolen blir nok mer nyttig etterhvert, s er jo ikke et bomkjp! Uansett kjpte vi stolen og nyfdtsetet brukt, s har ikke brukt mye penger p dette. 

 

(bilde lnt fra nett)

 

6. Nyfdt tybleier

 

Jeg prvde meg med godt mot p disse sm nusselige tybleiene. Vel, de hadde overhodet ikke nok absorbering i seg! Lillegutt er en stortisser (i tillegg mye tiss p et omrde nr man har gutt), ogs ble han sprengfret de frste to ukene for f han opp i vekt igjen = mye tiss. Jeg solgte unna alt nyfdtstasjet, n venter jeg bare i spenning p at de i vanlig strrelse skal passe, de har langt mer absorbering i seg og kan enkelt tilpasses med innlegg om man trenger mer. 

 

(bilde lnt fra nett)

 

7. Sokker og over-hodet bodyer 

 

Nevnte det ovenfor s trenger vel ikke repetere s mye her.. Sokker faller bare av og bodyene er tungvindte f p i starten. 

 

(bilde lnt fra nett)

 

8. Bresjal!

N er vi newbies innenfor bring s kan godt vre derfor mini ikke er s glad i sjalet, men han blir fryktelig utlmodig om jeg ikke fr han p plass fort nok.  Han liker heller ikke fle seg "fastlst" (samme greia nr han skal svpes, blir illsint!). Han spenner seg skikkelig og roer seg ikke fr at jeg har "slakket" p sjalet. Da roer han seg p flekken. Er han ikke svnig er det bare glemme bre. Dette tror jeg vil komme seg nr vi begge blir mer vant til bring og jeg fr mer trening p sjaling. Jeg har ei bresele om jeg ikke blir glad i sjal, den skal visst vre enkel og grei bruke. Har ikke orket prve den enda! Har absolutt ikke lyst til gi opp bring, vi m bare finne noe som passer oss! Noen liker sjal, noen sele, noen begge deler, noen liker bare vogn. Jeg liker ikke nr ting blir for tungvindte. velse gjr mester, s er sikker p at det skal lse seg uansett. Skulle jeg skrudd tiden tilbake hadde jeg nok droppet kjpe nyfdtsjal og heller ftt prvd oss frem fr vi kjpte noe, da dette sjalet kostet endel hundrelapper selv om jeg kjpte det brukt. 

 

(En av to ganger han har vrt rolig og tilfreds i sjalet)

 

9. Multi-mam kompresser, dyre ammeinnlegg til "ammegitter" som vi fikk lne, dyre ammesalver mm.

 

De aller fleste plages med smerter og sr etter en fdsel, da kommer det ovenfor til nytte! Jeg bombaderte meg med alt mulig av greier, jeg var sikker p at jeg skulle plages skikkelig med det som man kunne plages med. Det er sjeldent du hrer om noen som ikke plages den frste tiden. Vel, jeg har ikke hatt bruk for noe hittil. Skikkelig luksus! Har ingen smerter, ikke hatt noen sr og ammingen gr som smurt pga en stykk liten flink bebis som har vrt flink til gape hyt nok helt siden fdsel, i tillegg til at han har hatt et relativt bra tak hele veien ♥ Han er kjempeivrig og det har gjort alt mye lettere for min del. For folk flest kommer som sagt tingene ovenfor til nytte, men for meg har det vrt bortkastede penger. Du kan godt kjpe inn litt p forhnd, men ikke gjr som meg handle inn rtogfrti ting av hver greie. Jeg har to pakker multimam, fire pakker dyre ammeinnlegg til disse gittrene (som skal vre gull, mye bedre enn albueskjell som kan gi infeksjon!), tre dyre salver. Vel, alt dette ligger urrt.. 

 

 

-

 

N kom jeg ikke p mer, hper dette vil vre til hjelp for andre som venter smtt. Ha en fin dag :-)

 


Flg gjerne facebooksiden min her

Ikke helt som vi trodde men veldig fint likevel 03.06.2018

 

I skrivende stund sitter jeg i godstolen mens mini ligger i vugga sover. Han er s skjnn i regnbueheldressen sin fra Jubel&Baluba. Pappaen er dog ikke helt enig, mente han s ut som et skikkelig prideflagg. Ikke at det gjr meg noe, viser gjerne sttte ovenfor den gruppen! Love is love. Men n elsker jeg retro, regnbuer og knsje farger, hehe ;-) Johan er jo en regnbuebaby, s da er regnbuer absolutt p sin plass. 

 

 

bli praktiserende mamma, det er bare en helt ny opplevelse for meg. P godt og vondt. Ikke at det er s mye vondt og drlig, overhodet ikke, men det har vrt noen sjokk jeg ikke var forberedt p! Jeg klager ikke, jeg elsker vr nye tilvrelse. Jeg vet jeg er superheldig som sitter med en levende liten bebis p siden av meg, det er himmelen vre barselmamma med bebis! Men det fles bare feil ut kun dele det rosenrde og fantastiske, nr det finnes to sider. Fr man blir (praktiserende) mamma, tenker man gjerne p at alt blir s fint og koselig, et slikt glansbilde med pastellfarger, baby som sover stt, amming som gr knirkefritt, to foreldre som er s hodestups forelsket som aldri fr mens man springer over en grnn eng fulle av rde tulipaner (sistnevnte er vel det eneste som stemmer, minus tulipaner, hehe!). Ja du skjnner greia. Jeg skjnner godt flere faller i en fdselsdepresjon etter at dem har fdt, mange har s hye forventninger til seg selv og dette nye livet, og har kanskje dannet seg et bilde hvor ting overhodet ikke blir som man har planlagt! Vi fikk oss jo en noe hard start med en vanskelig tid fr fdsel, en nervepirrende og noe langvarig igangsettelse + en psykisk tff fdsel. S kom mini ut og han gikk ned for mye i vekt, jeg mtte kjre meg hardt for f han opp igjen. Jeg syntes overhodet ikke starten var noe grei for oss, selv om jeg ikke har vrt deprimert p noen som helst mte. Jeg mtte amme og pumpe hver andre time hele dgnet, det hres kanskje ikke s tft ut men det er knalltft nr det str p. Spesielt rett etter en fdsel, hvor man er kjrt og sliten fra fr. Jeg fikk ikke sovet noe og vi slet virkelig med holde mini vken lenge nok slik at vi fikk i han tilstrekkelig med mat. Ammingen ble rett og slett noe kjempenegativt for min del. Hadde det fortsatt slik noe lengre enn det gjorde, hadde jeg uten tvil gitt opp ammingen med god samvittighet, det gikk virkelig p helsa ls. Jeg hadde og har masse melk og jeg hadde overhodet ingen smerter under amming, problemet var at mini ikke greide spise nok. Jeg trivdes heller ikke p sykehuset, flte meg klar til dra allerede etter en dag eller to. Vi mtte bli der dobbelt s lenge pga mini og hans vektoppgang. Det var ogs en av barnepleierne som fikk meg til fle meg til bry for at jeg slet med legge han til riktig, s det ble til at jeg kviet meg for dra i snora. N skal det sies, absolutt alle andre var hyggelige mot oss! Det vil alltid vre minst en "kvast" p et sykehus!

 

Jeg hadde jo ogs sm mengder med morkakerester igjen i livmoren, noe som ogs ga oss en ekstra belastning i den srbare frste tiden. Jeg hadde sinnsyke smerteanfall p niv med siste fase av en fdsel (jeg synes ikke vanlige pningsrier er vonde, s disse anfallene var VONDE!). Disse kom 2-3 ggr for dag, hvert anfall varte ca 2 timer. Jeg mtte ligge og hadde det forferdelig vondt. Kunne ikke st oppreist, det prate var vanskelig. Skulle mini ha mat de timene anfallene sto p, hadde jeg et jvlig stort problem, da jeg ikke greide ligge p siden for amme. Kristoffer ble redd og ringte fden to ganger, hvor vi bare ble bedt om se det an og heller g igjennom fastlege eller legevakt hvis det forverret seg. Plutselig ble systemet veldig tungvindt, vi som fikk beskjed om ringe om jeg skulle f en minste antydning til sterke smerter i livmor (nr vi dro fra barsel). Det var litt trist at jeg ikke ble tatt serist, jeg visste jo godt at dette var noe unormalt i livmoren, ikke i fordyelse, urinsystemet eller etterrier. 6-7 dager etter at jeg frst fikk disse anfallene, fikk jeg endelig komme inn p KK. Joda, der var det litt rester! S mtte jeg igjennom en sterk cytotec og antiobiotikakur. N har heldigvis smertene gitt seg! Jeg kjente jeg ble lettere irritert, det hadde vrt kjempeskummelt om det fikk utvikle seg til sepsis/blodforgiftning! Det er jo derfor man fr beskjed om at man m si fra med en gang man kjenner noe unormalt "der nede". Det gr s fort nr ballen frst begynner rulle.

 

 

Jaja. Tilbake til det med tid og bebis i hus. Tiden flyr avgrde og jeg merker jeg ikke strekker til p alle omrder. Snn som n, skal jeg skrive et blogginnlegg blir jeg avbrutt flere ganger. Tar lang tid fr jeg faktisk fr tid til svare folk som skriver melding, jeg fr kanskje tid til lese den, men ikke til skrive et svar. Mini kommer frst, selvflgelig, s det plager meg overhodet ikke. Ikke ta det som klaging, for det gjr jeg ikke. Ingenting i dette innlegget er ment som klaging, jeg er veldig fornyd med vr nye hverdag. 

 

 

Jeg har mange blogginnlegg i arkivet, innlegg jeg har begynt p men aldri ftt tid til avslutte. Det som har sjokkert meg mest er hvor lst jeg er og hvor lite tid jeg har til andre ting! Ikke at det gjr noe, men jeg m vie all min oppmerksomhet til lille. Som er en selvflge, dette livet har jeg jo drmt om i all tid. Jeg ser enda mer opp til aleneforeldre enn jeg gjorde fr, jeg er sjeleglad for hjelpen jeg fr fra min mann! Han gjr liksom slik at jeg fr dekt mine behov og! Jeg kan ta meg en dusj p kvelden s lenge mini er rolig. I natten som var fikk jeg nesten to timer svn fr mini styrte av og p fra kl tre til Kristoffer sto opp i ni-ti tida. Jeg ga Mini mat for nte gang (han har vel strengt tatt hengt p puppen de to siste dgnene), ga han til papsen og fikk meg to timer etterlengtet svn! Heldigvis ser Kompis p papsen som en trygg omsorgsperson, han er heldigvis ikke bare lst til meg som mamma, som babyer ofte er. Kristoffer har brukt mye tid p lillegutt og det gjr at jeg kan feks ta meg en dusj eller en liten lur med god samvittighet! Pappaer er undervurderte, kompis eeeelsker pappaen sin! 

 

Johan er jo fdt litt for tidlig og hadde litt forhyede bilirubin niver (som dere allerede vet), noe som gjorde at han ble ekstra trtt i starten. Vi var jo veldig spent p om han var s rolig eller om det var de to tingene som gjorde han s bedagelig av seg. Han spiste og sov, litt kjedelig men! Vel, han begynner og vkne til, trenger mindre svn og er mer urolig av seg. Vil ikke kalle han en urolig baby, men han krever absolutt mer av meg. Nettene kan bli litt slitsomme, i hvertfall nr jeg ikke har sjans til sove noe spesielt om dagene. Det gr bare ikke, jeg har ting gjre og jeg er dessuten s sykt stressa i kroppen. Uansett, mini sovner ikke noe lettere i senga si om dagen, hehe! S der var man like langt. Jeg skjnner jo godt at nyfdte har et stort nrhetsbehov og helst vil ligge klistret inntil mamma (les om det fjerde trimester), s n orker jeg ikke plages mer med f han til sove i bedside cribben. Senga vr er alt for myk og ikke samsovingsvennlig, heldigvis fikk jeg endel igjen p skatten i r som vil si at vi kan prioritere ei ny seng. Vi har liksom ikke orket prioritere det fr n, da vi vil ha ei av god kvalitet (og det koster jo noen gode lapper). Det blir s deilig med ny seng! Vi skal g for ei som er ryggvennlig for Kristoffer, 180 bred og passelig fast! Da blir nok Mini fornyd. Alt for sjefen ;-) Flere tror p gamle myter om at babyer kan bli bortskjemte og manipulere. N er det forskjell p en to-trering og en nyfdt baby som har et stort nrhetsbehov og nettopp har kommet ut i den "store skumle verden". Forskning sier at babyer faktisk kan bli utrygge individer om man ikke tar dem opp nr de skriker, skrikekurer er alts hyst frardet! Og det er ogs bare tull at babyer skal grte for "trene lungene". Babyer grter for at de har et behov og blir de da ikke mtt med forstelse nr de prver kommunisere, kan det vre uheldig. Vi har mildt sagt ftt hre mye forskjellig etter at mini kom til verden (folk mener jo bare godt med det da!), men da er det greit ha helsestasjonen sprre om vi er usikker p noe. Ogs er jeg glad verden gr videre og at ting ikke er som "fr i tida" :-) Jeg hadde aldri ftt til forlate en grtende baby uansett, men det er meg. Jeg respekterer at andre har andre meninger og skjnner at ingen babyer er like, men tror likevel ikke p at skrikekurer ol. er veldig heldig for babyer flest. Det er uansett ikke noe for meg!

 

 

Min lille kompis ♥ Han betyr alt!!! Han har gjort hverdagen min s ufattelig fin og meningsfyllt ♥ 


Flg gjerne facebooksiden min her

Forlsningen del 3 30.05.2018

 

 

Del 1 kan leses her

Del 2 kan leses her

 

Vi var kommet til 5 cm som jordmor sa, selv om jeg skjnte at vi var nrmere 6 enn 5. Jeg hadde p forhnd sagt at det med cm var vanskelig for meg, for jeg forbandt det med Saga sin dd. "N er det 2 cm igjen til han dr, 1 cm igjen", ja dere skjnner. Jeg syntes likevel det gikk OK hre cm under fdselen, men p en mte glad for at jordmor sknet meg fra tallet 6, som var tallet Saga dde p under forrige fdsel. Det hadde kanskje utlst panikk, da det tallet er s sterkt for meg.

Uansett. Etter noen laaaaaaange dager og en fdsel som ikke gikk s fort og greit som vi hadde hpet p, begynte jeg gi opp hpet ved 5 cm pning. Det tok evigheter komme seg opp til 5 cm, jeg tenkte jo i mitt sinn at det ville ta like lang tid komme opp til full pning som til 5 cm (selv om jeg ble forsikret om at slik trengte det ikke vre, som regel var det ikke slik). Med mine drlige rier, var det likevel sannsynlig at dette ville ta lang tid, om vi n i det hele tatt kom i ml med vaginal fdsel. Jeg var ofte oppe rrte p meg selv om jeg var lenket fast til senga, mannen passet p at jeg bde spiste og drakk nok, vi gjorde alt for at dette skulle g. Det var s frustrerende! Riene var ubehagelige, men de varte ikke lenge nok slik at de fikk utrettet noe srlig. Klokken var ca halv ti p kvelden. Mini fikk elektrode p hode slik at vi fikk overvket hele hjerteslag fremfor halve (som man fr ved CTG). Han hadde det bra hele veien, aldri noen som helst antydning til at han ikke hadde det bra. Pulsen ble aldri lav, den var akkurat som den skulle vre. Da var det utrolig frustrerende at kroppen min ikke.ville.fde. Mislykket-flelsen slo av og til over meg, kroppen min kan ikke fde. Hvorfor var jeg s dum som tenkte tanken engang. Den kan ingenting. Den svikter meg bare. 

Jordmor beslutter ke dryppet til nesten maxdose, funket ikke det s mtte vi tenke i andre baner. Siden det var spass hy dose ba jeg om at epiduralen ble aktivert snn for vre p den sikre siden. Jeg taklet riene jeg allerede hadde, bare fint, men jeg ante jo ikke hvor lang tid det ville ta og hvor mye sterkere dem ble nr vi kte. Smerte kunne utlse panikk hos meg, hadde jeg blitt advart om p forhnd av legen (med tanke p den forferdelige utdrivningsfasen p 3 timer sist). Jeg mtte jo bare sammenligne med forrige fdsel, som var min eneste erfaring. Den gang var jeg glad jeg hadde epidural! Det jeg bare husker fra sist, var at riene ble megaheftige uten noen pauser nr jeg fikk spass med drypp. Da fikk jeg dog mye mer i styrke, da!

N var klokken ca halv ti. Dryppet ble som sagt ogs kt ca samtidig som epiduralen ble aktivert. Jeg hadde 5-6 cm pning. 

 

 

Plutselig virker ikke lystgassen lengre. Jeg kjenner noe blir annerledes. Jeg kjente jo godt igjen flelsen fra sist, men hodet mitt trodde overhodet ikke p at jeg allerede kjente trykketrang. No way, det mtte vre noe annet. Jeg var innstilt p at dette ville ta mange, mange timer. Jeg hadde jo bare 5 cm pning! Det kjennes ut som jeg skal tisse p meg, bsje p meg, alt p en gang. Jordmor m sette inn kateter for f tmt blren og i ettertid fikk jeg vite at hun da kjente at hodet sto langt nede, hun ble selv overrasket. Hun ber om f sjekke meg (noe hun svidt fr da jeg begynner f ganske vondt) og sier kanten er blitt kjempetynn. "Ja ja, men vi blir nu uansett ikke ferdig fr tel pske om det skal ta like lang tid opp til full pning som det tok til 5 cm". Jordmor begynner klargjre. Jeg spr hva hun gjr og hun "klargjrer til at baby kommer". Husker jeg fnyste av henne. Hun trenger da ikke klargjre N! Det er jo enda leeeenge igjen. Mange timer. Hun tilkaller en til jordmor. Jeg lurer p hva i alle dager dem holder p med, Hallo!!! Jeg har jo bare 5 cm pning! 

S.. Kjenner jeg det. Den flelsen nr ungen beveger seg forbi spina, som det kalles. Jeg blir kvalm og vil kaste opp. Jordmor smiler, hun skjnner at ungen snart er ute og vet hvor han str, hennes antagelser stemmer. Jeg mister kontrollen over kroppen min, som man ofte gjr p dette stadiet. Jeg fr et snev av panikk, denne fasen var s utrolig vanskelig for meg sist. Der andre fler en lettelse for f presse og greier tenke at  "snart er vi ferdige og endelig kan jeg f jobbe litt istedenfor bare kjenne p pningsriene", var de tre heftige timene sist brent fast i minnet. Eller, jeg fr bare ikke et snev av panikk, jeg fr panikk med stor P! Jeg prver flykte vekk fra senga, selv om det ikke gr. Stritter i mot, prver trekke meg unna jordmdrene. Str nrmest i bro, p en mte. Kan bare ikke beskrive det. De prver roe meg ned. Bare noen minutter etter at jeg fnyste av jordmoren som klargjorde til fdsel, kjenner jeg at jeg M presse og jeg M presse N! Jeg tar i det hardeste jeg klarer, uten noe klarsignal om at jeg skal presse. Jeg kjenner at ungen bokstavelig talt raser ut. Jeg presser igjen, enda hardere enn forrige gang. Jeg kjenner ungen beveger seg nedover, herregud for en merkelig flelse! Det var ikke slik sist gang.. S HOLDER de igjen ungen?! Jeg blir sint, fortvilet. Jeg m bare f han ut. Ikke faen at jeg greier holde igjen og IKKE trykke nr riene kommer. De snakker om revning, jeg driter i om jeg revner bare ungen kommer seg ut n. De sier at han snart er ute, jeg blir sint igjen (neida, ikke sinnasinna, men sunniva-sinna, dvs litt irritert). Trodde ikke p det. For det hrte jeg maaaaaange ganger sist gang, uten at hun faktisk kom ut. De sier jeg kan f kjenne p hodet, jeg roper NEI. Jeg ville ikke bli skuffet.. S kommer det en pressri til og jeg presser det hardeste jeg noen gang har presset. Plutselig forsvinner smerten. Etter skarve 3 minutter, er han ute. En halvtime fr hadde jeg bare 5 cm pning. Kroppen min forbereder seg ubevisst p f en dd baby opp p brystet. Jeg summer meg og moter meg opp til det tffe mtet, selv om hodet vet at han i teorien skal leve n. Opplevelsen fra sist satt snn i meg. Hodet mitt vet, men kroppen overstyrte bare alt.

 

S hrer vi skriket. Det er det merkeligste jeg noen gang har opplevd. Han grter. Han GRTER! Jeg begynner hyle, jeg rister, skjelver. Munnen min klaprer. Hendene skjelver ukontrollert. Hele jeg skjelver. Kristoffer rister. Vi grter. Vi vet nesten ikke hvor vi skal gjre av oss. "Han lever, herregud, han lever, babyen min". Jeg husker ikke alt vi sa engang. Det tar lang tid fr at vi roer oss. Det er sterkt for dem i rommet se p. Vi greier ikke forst, vi greier ikke tro p at han faktisk lever. Jeg fr han opp p brystet. Han grter. Han rrer p seg. Han kikker p meg, en rolig liten kar. Jeg forstr ingenting (han forstr nok heller ikke hvorfor mammaen er s hysterisk). Lever han ?!?! Er det mulig at han lever? Jeg greide fde. Det var helt sykt. Den mestringsflelsen. Det frivillig g igjennom en fdsel nr fdsel betyr dd i ditt hode, nr du mistet det kjreste du hadde under fdsel sist. Jeg tok tilbake kontrollen over min kropp og jeg innser endelig hvor forbanna sterk jeg er! Fyfaen s sterk jeg er! Det er noe av det villeste, sykeste, fineste, tffeste vi noen gang har gjort. Og jeg er s stolt av meg selv at ingen aner. Folk aner ikke hvor mye dette har kostet meg! Folk aner ikke hvor tft dette har vrt! Jeg skal aldri noen gang tvile p meg selv igjen, aldri! Jeg har fdt en dd baby og jeg har fdt en levende baby enda s redd jeg har vrt for miste han og! Uknuselig! Det er helt sykt.. For en opplevelse! Det sterkeste vi har gjort. Mannen har vrt min beste sttte, min bauta. Uten han, herregud for et menneske jeg har funnet meg ♥ 

 

 

N har jeg opplevd presse intenst i tre timer og i tre minutter. Hver sin ende av skalaen. Vondt p hver sin mte, var heller ikke behagelig at ungen bokstavelig talt spurtet ut. S det var ogs heftig, siden han bare raste ut. Men heller det fremfor tre timer! Etter at ungen var kommet ut, fltes det ut som hele sykehuset slapp pusten og kom for gratulere oss. S mange hadde ventet p dette! Det var mange trer. Vi ble gratulert av leger, jordmdre, barnepleiere, alle vi mtte p hadde hrt om oss og vr historie. Det betydde s mye for oss ♥

Noe annet som ogs var utrolig merkelig, var hvor gangfr og sprek jeg var etter denne fdselen. N forstr jeg hvor drlig jeg var etter forrige og hvor tff den var for kroppen min! Jordmdrene klargjorde en seng for trille meg til barsel (etter denne fdselen), husker jeg fnyste. Jeg kan da g selv? Har da ikke noen problem med g. Hjelp til dusje, hvorfor skal jeg ha det? Jeg var ikke svimmel, sjanglete eller noe. Ikke noe som helst redusert. Sist gang kunne jeg ikke snu meg i sengen eller sette meg opp, alt gjorde vondt. Lenge! Jeg slet med "alle slags plager" over lengre tid.. S denne gang, bortsett fra at jeg var bittelitt hoven nedentil, fltes og fles det ikke ut som jeg har fdt. Det har nok med hvor utrolig banka jeg ble etter sist fdsel, dette fltes ut som ingenting i forhold til det. Jeg har ikke hatt noen som helst problemer denne gang, egentlig!

 

 

Vi l mye hud mot hud og ammet fr vi ble flyttet over til barsel. Morkaken lsnet fort og greit, jeg synes det er helt ok fde morkaken jeg. Er jo ingenting i forhold til babyen! Ingen strre bldninger til tross for at jeg ikke hadde gtt 2 uker uten blodfortynnende, det var noe jeg var spent p! Pappa klipper navlestrengen s fort den er hvit og ferdig med pulsere, mini blir veid og mlt. Han skulle etter planen vre rundt 2700 gram +-, neida, han var nesten 3400 gram og hele 50 cm lang! 37 cm rundt hodet, 1 cm mer enn Saga. Hadde denne karen vrt inne til termindato, hadde han vrt nrmere 4500 gram, om ikke mer.. 

Jeg var veldig spent p om Mini skulle trenge noe hjelp, enten pustehjelp, lysbehandling eller noe annet. Jeg var kjemperedd for at han skulle havne p nyfdtintensiv, siden han kom litt tidlig til verden. Neida! Lillegutt kom ut frisk som en fisk, 10 p apgar score (beste score) og sjeldent sugesterk til vre fdt i uke 37. Han gapet (og gaper) hyt og har gjort ammingen enkel da han alltid har hatt et s bra tak (hvis man ser bort fra trbbelet med vektnedgang pga at han sovner). Han hadde litt forhyede bilirubin niver, men langt under grensa for lysbehandling. 

 

 

Etter vi kom oss p rommet, l vi bare koste oss i sengen. Han fant fort ut at han ikke likte plastboksen av en seng, det var myye bedre ligge inntil mamsen! Pappsen ringte til familie for fortelle nyheten, man kan mildt sagt si at de var overrasket. De trodde jo ikke mini skulle komme fr uti juni! Flere satt jeg jo ogs meldet med underveis i fdselen (bare at de ikke visste at jeg fdte), det var noen sprsmlstegn ja! Alle hjerter gledet seg og endelig kunne vi f kjenne p denne lykken ♥ Det var godt for oss, familien vr og andre som har heiet snn p oss ♥ 

 

Jeg har et annet bilde p telefonen, hvor Kristoffer holder sitt barn, ulykkelig, tom og knust. Ikke Johan, men Saga. Det bringer frem trer nr jeg ser p dette bildet. For meg, for han, for oss, er det ingen selvflge ha et levende barn. Det er godt ogs ha et bilde som dette. vite at livet ogs har skjenket oss med noe godt, noe veldig godt ♥

 

 

Mer om barseltiden kommer senere ♥

 

 

 


Flg gjerne facebooksiden min her

Forlsningen del 2 29.05.2018

DEL 1 kan leses her

 

18 mai fr jeg tre modningspiller med fire timers mellomrom. Du kan f tre p en dag, totalt seks tabletter. Etter fem tabletter og nesten to dager er det fortsatt ikke modent nok til ta vannet. Den siste tabletten kunne jeg ikke f fr neste dag. Jeg begynner gi opp hpet, jeg fr panikk. Det begynner g opp for meg at muligheten for en vaginal fdsel minsker, det var ikke s mange muligheter igjen (de siste alternativene p lista ville ikke sykehuset at jeg skulle g igjennom, da de kunne gi meg en uhyggelig opplevelse, feks. drypp uten at det er srlig modent). Igangsettelsen kunne bli mislykket, jeg hadde jo ikke respondert bra nok p de fem tablettene jeg hadde ftt til n. P kvelden den 18 mai fr jeg det s tft at vi tilkaller legene og rett og slett ber om enten bli tatt vannet p eller f keisersnitt. Sent p kvelden. N m jeg igang, greier ikke mer, n er jeg livredd. Dessverre var det ikke klart for ta vannet da hodet ikke var godt nok festet, mormunnen ikke moden og pen nok, det var en risiko for navlesnorfremfall. Her var vi s utrolig nre et keisersnitt, som jeg egentlig ikke ville ha, men jeg turte ikke vente lengre. Jeg hadde panikk. Det var kaos i hodet mitt. Frykten sier meg at n blir ungen min d. I natt. I det legene og jordmoren, jeg og Kristoffer sitter snakker etter vaginalunderskelsen (som ikke viste oss det vi hpet p), greier jeg hente styrke innenfra og greier hente meg spass inn at jeg ber om en kraftig sovedose og at jeg fr den siste modningstabletten tidlig neste morgen. bare klamre seg til det at denne siste modningstabletten ville funke. Min siste mulighet for f det til. Det er et av de tffeste valgene jeg har tatt. CTG viste at mini hadde det bare bra, s jeg fikk ei spryte i lret og en kraftig sovetablett fr jeg sovnet. Jeg var s redd for miste snnen min. 

 Dere aner ikke hvor mye jeg p dette tidspunktet nsket "ta tilbake kroppen min", selv om kroppen gjorde alt for at jeg ikke skulle g igjennom en fdsel. Slik er det med traumer i denne skalaen. Kroppen vil ikke og klarer ikke det samme igjen. 

 

 

19 mai p morgenen fr jeg min aller siste modningstablett. CTG registrering blir tatt for nte gang, alt var fint. Funket ikke denne siste tabletten, ble det keisersnitt p formiddagen. N var det bare pine seg igjennom de fire neste timene, for se om denne funket. Kaos. Alt fltes ut som kaos. Folkene i Bod skal ha all skryt for ha stttet oss s godt som de har gjort, uten dem hadde det blitt KS kvelden fr. De ga meg nok trygghet til greie holde ut. 

 

Klokken 10:00 fr jeg ny vaginalunderskelse. Det er stor spenning i rommet. Vi var p fdestue nr 5, som Saga kom til p. N var det siste sjans. Enten er det klart for ta vannet, eller s blir det keisersnitt. Legen sjekker og pulsen min stiger. Det er klart til ta vannet! Det gir meg bde en god og en drlig flelse. God, for at jeg virkelig ville prve p en fdsel, drlig, for at jeg er s redd for miste under fdsel igjen. Jeg er s redd.. N var det bare vente p egne rier, skjer det ikke av seg selv fr jeg drypp etter tre timer. h, det herlige dryppet. Vanlige rier er kos sammenlignet med drypprier (i alle fall nr man fr kraftig drypp, er min erfaring).

 

 

Timene gr og riene kommer ikke, bare litt ubehagelige murringer som jeg har hatt de siste dagene. Jeg fr drypp, frst en lav dose som etterhvert ble kt og kt og kt. Epidural blir lagt klar, men ikke aktivert. Jeg visste at jeg ville ha det visst jeg mtte ha kraftig drypp som sist, greit ha den liggende klar i tilfelle det skulle bli slik. Anestesilegene er jo ikke alltid tilgjengelig nr man trenger det, det kunne jo bli slik at jeg ikke rakk f det nr jeg nsket det. Jeg fr ogs antibiotika og vske intravenst.

 

 

De sliter med f meg i gang, det komme seg opp til 4 cm pning og aktiv fdsel tar alt for lang tid. Tiden snegler seg avgrde, hodet mitt sliter med holde kontroll p frykten. Det var veldig vanskelig f meg igang. Jeg fr bare drlige rier som ikke hjelper srlig p. De er for korte og uregelmessige. Jeg fr lystgass for holde tankene p noe annet, som var grunnen for at jeg nsket det. Lystgass er fantastisk! Det funket sist gang for f meg p litt andre tanker enn at jeg sto midt i en ddfdsel og det funket n for skyve vekk frykten litt. Etter jeg fikk det, gikk det bedre. Jeg er visst blitt kjent som allsang-fderen p fdestue nr 5 n :P Blir som en full fjortis egentlig, alt er bare himmelen.. Gy hadde vi det og mannen + jordmor fikk seg titt og ofte en god latter! Du kunne ikke merke p meg at jeg var i fdsel, alt var jo bare gy!

 

 

Jeg har CTG registrering p hele tiden og jordmor er flink til betrygge meg. P dette stadiet fler jeg meg egentlig ganske trygg, det hadde nok ogs mye med lystgassen gjre + at de fulgte s godt med meg og mini. Jeg greide p dette tidspunktet fokusere p pusten, jeg greide g inn i meg selv og holde kontroll p frykten. Riene blir dog ikke srlig mer effektive, selv om vi etterhvert har sneglet oss opp p 5 cm hvor dryppet har blitt kt og kt flere ganger. Jordmor er usikker p hvordan dette blir, vi kommer jo ingen vei uten ordentlige effektive rier. Jeg merker p jordmor at jeg nrmer meg 6 cm pning, tallet som vi mistet Saga p sist...

 

Sliten Sunniva..

 

 

 

Siste del kommer om noen f dager ♥


Flg gjerne facebooksiden min her

Forlsningen DEL 1 27.05.2018

Vr fdselshistorie er lang og komplisert, velger derfor dele den opp i flere deler 

 

I frste trimester og deler av andre, var jeg innstilt p keisersnitt. Ikke snakk om at jeg skulle velge noe annet, det var ikke noe alternativ. For de som kjenner meg, vet at jeg er sta og er ikke bare "rikke p" nr jeg har bestemt meg for noe. I det jeg fant ut at jeg var gravid, var jeg bastant p hvordan denne ungen skulle komme ut. Ikke for at jeg foretrekker KS, men p grunn av erfaringen vi hadde. Jeg opplevde endel press fra bde her og der om at jeg burde fde vaginalt. Det gjorde at jeg gikk mer og mer i vrangls, fikk mer og mer panikk. Flte meg mer og mer utrygg. Jeg orker ikke repetere hele regla om hvorfor jeg ville ha keisersnitt, det br egentlig vre veldig forstelig, selv om ikke alle forsto den gang. Skal oppsummere kort. 1. Det er et alvorlig traume miste et barn, det verste et menneske kan oppleve 2. Nr du mister under fdsel betyr gjerne fdsel dd i ettertid. S godt som alle velger keisersnitt etter ha mistet under fdsel, jeg har hittil ikke pratet med noen som valgte vaginal fdsel gangen etterp at de mistet under fdsel. Noen tr kanskje senere for at de har hatt en fin opplevelse med KS. Veldig forstelig at folk i denne situasjonen ikke vil fde vaginalt nr det tok livet av ungen sist. 3. Vr fdsel ble ekstremt traumatisk, bde nr hun dde og selve ddfdselen, det var dramatikk p dramatikk i 12 timer. Jeg tror de frreste ville valgt en vaginal fdsel i vre sko. 4. Jeg stolte ikke p kroppen min kombinert med at denne babyen betydde (og betyr) alt for meg. Jeg ville f han levende ut. Enkelt og greit. 

 

 

Rett etter nyttr fikk vi bedre oppflging. Ikke at det vi frst hadde var drlig, men jeg trengte mer. Mye mer p alle plan. Jeg trengte noen som forsto utryggheten min og som skjnte reaksjonene, det er ikke lett for folk forst denne biten selv om man jobber i helsevesenet. Man m enten ha opplevd det selv eller ha mye erfaring p dette omrdet. I det jeg flte meg bedre ivaretatt, greide jeg slappe mer av, glede meg, knytte meg til babyen. I forhold til mange andre i vr situasjon, var jeg ganske uredd (selv om jeg var mer redd enn "vanlige gravide"). Jeg begynte g til samtaler med en jordmor som har spesialkompetanse p omrdet, jeg fikk bearbeid mer fra forrige fdsel. Vi fikk tett oppflging medisinsk med hyppigere ultralyder og ble testet for bde det ene og det andre ganske snn hyppig. Vi gikk ogs til en "vanlig" jordmor for kontroller, et herlig menneske. P grunn av at jeg fikk s ekstremt god oppflging, greide jeg etterhvert tenke i de baner om bli igangsatt. Bare for vre klar p det, hadde jeg ikke ftt den ekstremt gode oppflgingen, hadde jeg aldri i livet tenkt tanken p bli igangsatt. Det er s viktig ha god oppflging! Jeg ble ikke presset, men betrygget om hvordan det eventuelt ville bli om jeg valgte en skalt prvefdsel. En prvefdsel gr ut p at jeg ville bli igangsatt og nrtid som helst kunne trykke p stoppknappen, dvs f keisersnitt. 

 

Mnedene gikk og jeg tenkte i stort sett hele andre trimester at dette skulle jeg f til! Jeg var livredd, men jeg ville virkelig ta tilbake kontrollen p kroppen min. Jeg ville f tilbake troa p meg selv, at jeg kunne fde et barn. Jeg mistet troa p meg den dagen vi mistet Saga. Jeg visste det kom til bli min livs strste utfordring og at det ville kreve ekstremt mye mentalt arbeid og forberedelse av meg, for ha kontroll p frykten og panikken. Etterhvert ble en dato satt, 23 mai. Ikke spikra fast, men for at jeg skulle ha noe fast holde ved. 23 mai skulle jeg igangsettes. Presis i uke 38+0. Det er vanlig bli satt i gang fr nr man mistet rundt termindato, dette for unng undvendig frykt og stress. Sykehuset skulle legge tilrette s vi fikk den beste behandlingen vi kunne f, pappsen skulle f vre med fr, under og etter fdsel, vi skulle f enerom, vi skulle f slippe ligge p barsel (som jeg syntes var s utrolig vanskelig da det var s vondt vre der sist!). Det var dager i 2 og starten av 3 trimester at jeg var livredd og tenkte i keisersnitt-banene, men stort sett greide jeg ha troa p at dette skulle jeg f til. Men ja, jeg vinglet innimellom, spesielt p slutten.

 

S kom slutten av tredje trimester. Dere husker kanskje at ting gikk nedover, skrev litt om det her p bloggen. Dere visste bare ikke at det var for at fdselen var s ufattelig nrme. Jeg begynte f heftige mareritt og flashbacks, kroppen og underbevisstheten min ville ikke at jeg skulle gjre dette. Jeg hadde s mange filmer i hodet hvor jeg s for meg at det samme som sist skjedde, n med gutten vr. I detaljer. Helt jvlige filmer. De pvirket meg hele dagen og hele natten. Jeg ble mer og mer redd. Posttraumatisk stress. Jeg som ikke hadde plagdes med det etter at Saga dde, kjente for alvor p dette n. Det var vanskelig tenke p vaginal fdsel, jeg var flere ganger inne p sykehuset for at jeg var s utrygg. Jeg var utslitt, jeg grt og grt. Overlegen sa at jeg ikke mtte vre flink pike og presse meg for hardt. Hun s hvor mye jeg slet og hvor ufattelig hardt jeg presset meg selv. Det var godt f hre de ordene, at hvis jeg ikke greide det, var det fullt forstelig. Samtidig fikk jeg sttte og oppbacking av vr samtalejordmor, hun greide snike inn litt tro p meg selv oppi all frykten. Hennes ord har alltid sttt s sterkt da hun vet hva jeg snakker om. Hun forstr. S nr hun sa at dette kunne jeg f til, ndde det bare inn. Blant alle marerittene, flashbacksene, redselen og de vonde tankene. Men nr det nrmet seg 23 mai, var det egentlig ingenting som greide n inn. Keisersnitt var ofte i mine tanker. Det eneste jeg kunne hpe p, var at jeg greide ha kontroll p panikken. Fikk jeg full panikk, visste jeg at jeg ikke ville greie det. Jeg jobbet steinhardt med meg selv. Jeg visste at dette ville bli min livs strste utfordring. Fikk jeg det til, er jeg "verdens modigste". Velger jeg keisersnitt, er jeg fornuftig og sparer meg for undvendig lidelse. 

 

I uke 36+3 eller 4 (noe snt) fr jeg fullstendig panikk. Jeg m f ungen ut s fort jeg bikker den prematurgrensa. Aller helst skulle jeg ftt han ut allerede i uke 36 (og det ble diskutert p sykehuset), men jeg greide tenke p hannes beste. For hannes beste var alt som betydde noe for meg. Det var ogs grunnen for at jeg ville f han ut fr 23 mai som var vr planlagte dato, jeg flte at for hver dag han ble i min mage kte sjansen for at han skulle d. Jeg flte at hvis jeg ventet til 23 mai, ville vi miste han. Det er jvlig ha de tankene. Greide likevel holde ut til uke 37 og det krevde mye mentalt arbeid hos meg. prve holde kontroll i fryktkaoset. For "vanlige folk" uten denne tapserfaringen vil nok disse setningene hres helt rare ut, men det er helt forferdelig bre p det kjreste du har og vite at kroppen din kan svikte deg p et millisekund. Plutselig har du mistet alt.. Slik som sist.

 

 

Tirsdag 15 mai drar vi til Bod. Vi fr valget om vre p fden eller Zefyr hotel, vi velger sistnevnte. Vi sier til folk rundt oss at vi skal inn til observasjon og blir her ei stund, sannheten er at jeg neste dag (etter planen) skal bli igangsatt. 16 mai p kvelden. Ventetiden frem til da er pinefull lang. Timene gr i sirup. Jeg m bare f han ut. Jeg greier likevel vre innstilt p en vaginal fdsel, jeg vil jo ikke ha keisersnitt! Jeg vil s gjerne f det til. Jeg flte meg hele veien trygg p lidelser de kunne forutse, det som jeg var utrygg p var akutte ting som kunne skje. Som morkakelsning. Som bare skjer, uten forvarsel. Morkaken hadde lsnet delvis sist, uten forvarsel. 

 

S kom 16 mai, det er kveld. Legen sjekker med ultralyd at alt er fint. Det var viktig for meg f vite at morkaka s bra ut, for ha en sjans for greie dette. S blir en ballong satt, ballongen blir fylt med litt ekstra vann enn normalt. I det jeg ligger i gynekologstolen gr det opp for meg hva jeg n skal sette min kropp igjennom. Jeg fr et snev av panikk, men greier ha kontroll oppi alt. Alt blir s virkelig.

 

Samme kveld skrev jeg dette: 

 

16 mai: 

 

Kroppen forbereder seg p en ny ddfdsel, ubevisst. Jeg m flere ganger tenke "Nei, det er ikke 17 mars 2017 n, det er ikke en ddfdsel (forelpig i alle fall), dette er en ny fdsel". I dag er jeg 37+0, n greier jeg ikke srlig mer. I kveld kl 20.20 fikk jeg ballong, jeg kjente panikken bre seg over meg i det jeg satt i gynekologstolen. Minner fra sist begynte komme, selv om jeg ikke ble satt i gang da. Tror det var vaginalunderskelsen og murringene som bragte frem minnene. Tenker p sist gang. Jeg blir redd. Skikkelig redd. Men ingen ser det. Jeg skal alltid vre en flink pike, aldri vise frykt. Men sannheten er at jeg skjelver p innsiden. Minnene fra sist kommer. Kroppen husker det godt, selv om jeg prver fortrenge det hele. Jeg begynner miste trua p meg selv. Redd, allerede n? Hva faen blir du tenke nr du ligger i fdsel med ordentlige rier da, nr du blir redd av disse smmurringene? 

 

Etterhvert som timene gr p kvelden, fr jeg flere og flere murringer. For hver "murring" blir jeg redd. Prver tenke p noe annet, men det er umulig. Jeg er ikke redd for smertene, jeg er redd for f en s forferdelig fdsel som sist. Det miste Johan, det slite med f ham ut. Hele miksen av de 12 forferdelige timene fra formiddagen den 17 mars til hun var ute p natta den 18. Smertene bare minner meg p hva som skjedde sist. Og det er s vondt tenke p. Murringene er ikke direkte ubehagelige, men greier fint puste meg igjennom dem. Enn s lenge har jeg litt kontroll, men jeg begynner som sagt tvile p meg selv. Hvordan blir jeg reagere nr vannet blir tatt (vannavgang skjedde sist, tror det blir utlse noe)? Hvordan blir jeg reagere nr riene kommer? 

 

Jeg blir aldri tilgi meg selv om han dr i magen min, for at jeg skulle vre s himla "tff" velge en vanlig fdsel fremfor keisersnitt, som var det kroppen min nsket. 

 

-

 

17 mai skrev jeg dette: 

 

17 mai:

 

Vknet flere ganger i natt. Mye redd, mye murringer og smtak. Ballongen skled ut p formiddag, men ikke nok moden til ta vannet. Var livredd nr den kom ut.  N skjer det. Kl 19:45 har jeg ftt min andre modningspille, uten effekt hittil. Begynner bli motls. Fler jeg str p siden av meg selv, aner ikke hva jeg holder p med eller noe. Vil bare bli ferdig. Men innser at for hvert steg nrmere jeg kommer en baby, jo mer redd blir jeg. Greier jeg det uten keisersnitt? Eller, vil det g uansett? Eller vil igangsettelsen bli mislykket og uansett ende i KS? Da har jeg i allefall prvd.

 

 

17 mai var bare et vakuum. Vi var helt i vr egen boble. Denne dagen ble vi overflyttet til fden. Andre gikk veivet med flagg og feiret nasjonaldagen, jeg flte jeg sto p siden av meg selv. Redd. Begynte miste motet. Det er tft bli igangsatt i utgangspunktet da det kan vre lang ventetid. Jeg var hverken lei eller utlmodig, jeg var bare ddsredd. For hver dag som gikk flte jeg sjansene for f en levende baby minsket. 17 mai var tff, men 18 mai skulle vise seg bli enda tffere..

 

 

Neste del kommer om et par dager ♥


Flg gjerne facebooksiden min her

Sprell levende 24.05.2018

Jeg skal prve f skrevet innlegget fr mini vkner (les: det gikk to sekunder fra jeg skrev de ordene til at mini vknet og ville ha leveranse fra Tine-meieriet).

 

Frst og fremst vil jeg bare si TUSEN TAKK! All omsorgen folk har vist oss, herregud, det gr bare ikke beskrive hvor mye vi setter pris p det. Vi har ftt s mange gode ord og fine presanger, vi er s heldige ♥ Vi er i ekstase, alt svever bare n for tiden.

Alt str bra til med oss tre, vi har kommet hjem og storkoser oss GLUGG ihjel. Herregud s deilig det var bare komme hjem. Amme i fred og ro, finne ut av ting selv (selv om damene p sykehuset har vrt gull og har lrt meg mye bra!), det bare vre oss. Det har vrt veldig travelt p fde og barselavdelingen n i det siste, det stresset gjorde at jeg gikk med hye skuldre og ikke fant roen (som ogs la en demper p amminga bla.). Alt gikk bare i ls i hodet mitt. Fltes ut som jeg ikke fikk til noe. Uansett, deilig komme hjem, f frisk luft, sulle litt i hjemmet, amme, kose oss, sove litt ♥ Dette livet har jeg drmt om s lenge, familielivet. Selv om vi har vr bagasje og alltid vil ha en for lite, er jeg uendelig takknemlig for gutten vi har blitt velsignet med. Han gjr livet godt leve og det er deilig kjenne farger i hverdagen igjen. Han er regnbuen vr, en ekte regnbuebaby ♥ Han skal aldri behandles som en erstatter, han er et eget individ som fortjener bli elsket og sett for den han er. 

 

Johan i hentesettet som Gro har strikket. S rart dra fra sykehuset med en levende baby, i BILSTOL! Skikkelig rart.

 

Det har vrt vanskelig forst at vi faktisk har ftt en levende baby, men for hver dag som gr, gr det mer og mer opp for oss. Nr han kom ut, skjnte jeg ingenting nr han begynte grte, kroppen min var innstilt p at han ikke levde selv om hodet mitt godt visste at han levde. Det sitter i kroppen enten man vil eller ikke. Bde jeg og Kristoffer ristet og skrek nr han kom ut. Kroppen min roet seg ikke fr det hadde gtt noen timer, det er det villeste og sterkeste vi noen gang har opplevd. Jeg bare ristet og ristet. Hverken jeg eller Kristoffer har hatt en slik reaksjon fr! Det ble mange trer i rommet, kan man si. Ogs for dem som var vitne til dette ♥

 

 

Som mange n vet, var ikke terminen 1 juli. Vi valgte holde den hemmelig da vi har trengt mye ro i den tffe tiden som har vrt. Den opprinnelige terminen var 9 juni. Johan ble tatt i uke 37+3 da det ikke var forsvarlig for oss g noe lengre. Det vi n har gtt igjennom, er noe av det tffeste vi har sttt i noen gang.

Johan er sterk, har et godt sugetak, er stor til vre fdt i uke 37 og er frisk som en fisk. Det gjorde meg ogs overrasket. En frisk baby! Tenk at min kropp som ikke fungerer som en normal kropp, lagde en frisk baby! Han er s lik pappaen sin. Finner lite som ligner p meg, hehe! Pappagutt ♥ Verdens nydeligste lille gutt ♥

Gutten vr har dog gtt litt mer ned enn hva sykehuset s p som greit, s jeg har mttet amme og pumpe meg som en gal. Bare jeg fr nok svn innimellom, gr det helt fint. Melka har begynt komme (og s til de grader), noe som er veldig greit! Hovedproblemet vrt er at lillegutt er s himla trtt! Han eeelsker kose seg ved puppen og vi m jobbe iherdig for holde han vken. Han er jo ogs bittelitt for tidlig fdt (ikke prematur), som gjr han mer sliten (i tillegg til litt forhyede bilirubin niver). Sykehuset nsker at jeg skal amme ihvertfall 20 minutter hver andre- senest hver tredje time til vi fr han passelig opp i vekt igjen, men mini sovner etter bare fire-fem minutter! Her m vi stimulere hender og ftter, stryke passelig hardt over ryggen, smklype rundt omkring. Fr s vondt i meg, jeg som bare vil pjuske og kose med vr lille deilige, ste gutt, men nr sykehuset sier vi m gjre det slik for holde han vken, m vi gjre det slik.. 

 

 

Jaja, alt i alt har vi det veldig veldig bra. Jeg elsker vr nye hverdag. Jeg klager ikke, lite svn, skriking, ammetrbbel og alt det andre tar jeg anyday fremfor scenarioet vi hadde sist. Jeg tillater meg aldri klage n, selv om vi uansett ikke har noen stor grunn til klage (da han sover s mye og forelpig er en rolig liten kar). For meg er det helt herlig vre barselkvinne med baby, jeg vet at jeg er superheldig som har en levende liten st gutt ved min side (akkurat n ligger han i vugga og koser seg!). Men jeg m bare si, det er veldig merkelig hvor stor forskjell det er vre barselkvinne med og uten baby. Denne gangen er jeg supersprek. Jeg merker ikke p kroppen min hvilken belastning den har vrt igjennom. Jeg fler meg skikkelig bra faktisk! Jeg bare er s ufattelig glad, det er det jeg fokuserer p. Jeg smiler, p ekte. Det er lenge siden. For at vi har en snn nydelig liten snn. Han er det beste som har skjedd meg, det beste som har skjedd oss. Jeg gleder meg til fremtiden for frste gang p 1 r og to mneder ♥ Alt vil ikke bli bra, Saga vil alltid vre borte og sorgen vil alltid vre der, men Johan gjr hverdagen min s fin ♥ Greier ikke slutte se p han, blir aldri lei av de sm knirkene og lyden av hans pust! Elsker han s hyt.

Jeg skal innrmme at det var rart og trist kjre innom grava til Saga i gr. Trene rant. Jeg greide faktisk ikke g til graven, jeg og lillebror satt i bilen ventet imens papsen var innom. Det er n vi virkelig ser hva vi mistet sist. Det har vrt MYE vi har mttet kjent p etter at vi fikk vr hyt elskede snn, som folk flest (heldigvis) ikke m kjenne p. Skikkelig gode flelser, men ogs noen vanskelige. Igjen, vi er flinke til fokusere p det positive og vi er fast bestemt p at vr historie skal p ingen mte prege Johan sitt liv p noen negativ mte. Heller tvert om, han skal virkelig f kjenne p hvor nsket og elsket han er - for den han er. Vi har ogs vrt mye redd og det vil nok sitte i for resten av vrt liv. Det er normalt for alle foreldre kjenne p redsel for barna sine, men du kan vel hundredoble dem nr du faktisk har mistet et barn. S m du faktisk g inn for at det ikke skal prege barnet sin hverdag, det blir vanskelig mte den redselen, men det er aldri positivt hemme barna for at man er redd. Vi sjekker ofte til han, puster han? Hvilken lyd var det, var det en drlig lyd? Er han syk? Hvorfor er han s trtt. Veien til at man tror at man mister barnet sitt igjen, er kort. I gr kveld var jeg veldig redd. Kan brvkne om natta i panikk, lever han? Spretter nrmest opp i senga. Vi passer ekstra p at ingenting ligger forstyrrende rundt ansiktet hans, bamser, pute, pledd og snt er no-no. Vi kan trste oss med at det er helt normalt i vr situasjon ♥ Kristoffer kjenner akkurat like mye p denne redselen som meg, minst. 

 

 

Saga ♥ Johan

 


Flg gjerne facebooksiden min her

Om meg

Sunniva E. Pedersen - Englemamma og gravid igjen

Hei! Jeg heter Sunniva, er 23 r gammel og kommer fra Salten i Nordland. Er gift med Kristoffer og eier cocker spanielen Dennis. Mars 2017 ble vi engleforeldre til Saga Eleah, Sommeren 2018 venter vi vrt hjerteplaster. Flg oss p vr ferd!

Sk i bloggen

Kategorier



Arkiv




Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no